Engasjert debatt om bibelsyn
- Når debatten om NLA har vært preget av sterkt engasjement og sterke følelser, er nok det delvis også et uttrykk for at mange opplever NLA som en slags siste skanse.
Den siste drøyemåneden har vi hatt en engasjert debatt om NLAs skriftsyn her i avisen. Debatten er slett ikke ny, men en ny generasjon studenter har problematisert spørsmål som er vanskelige for alle involverte.
Det er hevet over tvil at NLA Høgskolen baserer sin virksomhet på Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse.
Annonse
I debatten har det likevel kommet frem betydelige spenninger, ikke minst knyttet til Det gamle testamentes historisitet - altså i hvilken grad GT omtaler faktiske, historiske hendelser. Det er en reell problemstilling at flere oppriktige forskere har hatt vanskelig for å komme til rette med det bibelsynet de i utgangspunktet hadde, etter å ha arbeidet mye og grundig med Bibelens tekster.
Konsekvensene av dette må naturligvis ikke nødvendigvis være at det opprinnelige bibelsynet blir vraket, men det er samtidig grunn til å understreke at Bibelen skal korrigere bibelsynet, ikke omvendt. Derfor kan det tenkes at noen i møte med det Guds ord faktisk lærer oss, må revurdere den posisjonen de i utgangspunktet hadde.
Ikke desto mindre er det maktpåliggende å understreke Guds ords troverdighet i møte med skiftende tider. Det er for grunt, og grunnleggende teologisk uholdbart, å gjøre menneskelig fornuft til herre over Skriften.
Guds ord må først og fremst tas imot i tro. Dette står imidlertid slett ikke i veien for å arbeide grundig og systematisk med tekstene, for å komme nærmest mulig sannheten om hva tekstene faktisk er ment å skulle formidle.
Da er det risikabelt om man alt i utgangspunktet inntar en posisjon som går ut på at enten er du enig med meg, eller så er du liberal.
Når debatten om NLA har vært preget av sterkt engasjement og sterke følelser, er nok det delvis også et uttrykk for at mange opplever NLA som en slags siste skanse.
Drøyt 100 år etter opprettelsen fremstår Menighetsfakultetet knapt som den høyborgen for konservativ teologi som det opprinnelig var ment å skulle være. Frykten er at NLA skulle bevege seg i samme retning.
Denne frykten er ikke uforståelig, og MFs utvikling er egnet til å illustrere hvor krevende det er å beholde den akademiske integriteten intakt samtidig som man ikke blir med på den kirkelige seilasen i retning av liberalisert teologi.
Annonse
Samtidig kan det også være betimelig å minne om at den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg, en av Norges mest markante konservative teologer på andre halvdel av 1900-tallet, selv ikke tilhørte den mest fundamentalistiske fløyen.
Ifølge Svein Brurås' biografi tilegnet Berg seg Ole Hallesbys bibelsyn, hvor det blant annet var rom for at Bibelen kan inneholde unøyaktigheter når det gjelder opplysninger om «historiske og naturvitenskapelige forhold».
Dette stod ikke i veien for at Berg var en av sin tids fremste talsmenn for det avgjørende viktige skriftprinsippet - utlagt slik i Svein Brurås' bok:
«For Bibelen må alle andre autoriteter vike. Men selv viker den ikke for noe».
