Enhet og renhet er ikke motsetninger

Et av kristendommens virkelige «store ord» er enhet. «Gjør ditt ytterste for å bevare Åndens enhet i fredens bånd», skriver Paulus og spesifiserer: «ett legeme og én Ånd, likesom du ble kalt til ett håp for ditt kall, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, som er over alle og gjennom alle og i alle» (Ef 4,3-6).

Han kunne også ha sitert sin Mester Jesus, som i sin yppersteprestelige bønn sier: «Jeg ber om at de alle må være ett, og at de må være i oss, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. ‘Da skal verden tro at du har sendt meg’» (Joh 17,21).

Ingen kan derfor tvile på at enhet bør være et mål for enhver kristen menighet. Enheten er en refleksjon av Guds egen treenighet – tre personer i én guddom, som samtidig manifesterer mangfold og harmoni. Som Jesus sier, er det også et vitnesbyrd for de utenfor. Det er vanskelig å tro på fredens Gud hvis menneskene som bekjenner seg til å være hans er preget av grupperinger og konflikter.