Epler og pærer, og meningsløse begreper om kjønn

Ifølge Store Norske Leksikon er informert samtykke et samtykke avgitt etter at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om den helsehjelpen som tilbys. Dette høres greit ut både i de tilfeller det finnes ett og flere intervensjonsmuligheter. Imidlertid må en forutsette at i de tilfeller det er flere muligheter, vil lignende og likeverdig informasjon bli gitt om alle alternativene.

La meg konkretisere dette ved hjelp av epler og pærer. Om et barn blir tilbudt en frukt og må velge mellom et eple og en pære, har vi et begrenset sett med utfall. Dersom barnet aldri har smakt noen av fruktene, kan man diskutere hvor mye informasjon som trengs å bli gitt for at valget mellom dem skal være informert. Det vesentlige er heller at barnet får informasjon om begge alternativene.

Dersom barnet har smakt begge fruktene tidligere, vil nok dette kunne anses for tilstrekkelig informasjon til å bli betegnet som et informert valg, uten noen tilleggsinformasjon.

KrF krever svar om behandling av transpersoner: – Bør trekke i nødbremsen

Om barnet har smakt på eple og ikke smakt på pære, blir ting litt mer komplekst. Uansett hvor mye fakta og emosjonell informasjon som gis om pæren, vil den ha en annen kvalitet enn den erfaringsbaserte informasjonen barnet allerede har for eple. Det er derfor ikke mulig å gi barnet et informert valg. Selvsagt kan barnet få en smakebit av pæren slik at det blir et informert valg, men da er forutsetningene for dette senarioet brutt.

Om vi viderefører dette til medisin, kan det sies at om en pasient har erfaring med en tilstand og ikke med en annen, vil det være umulig for pasienten å ta et informert valg.

Ifølge den rådende terminologien er kjønnsinkongruens «… en tydelig og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og deres tildelte kjønn ved fødselen …»

Det kunne vært av interesse å analysere benevnelsen «tildelte kjønn ved fødselen», men velger å ikke gjøre det i denne omgang. Det som fanger min oppmerksomhet, er ordet inkongruens, det vil si uoverensstemmelse. For å ha en oppfatning om at det eksisterer en uoverensstemmelse er man nødt til å ha et referansepunkt. Siden ingen har opplevd å ha andre kjønn enn det man er født med, vil det nødvendigvis være dette som er referansepunktet. Alt annet blir en subjektiv teoretisering.

Helsedirektøren om behandling av transpersoner: – Jeg er bekymret

I forhold til medisinske intervensjoner vil det være umulig å gi et informasjonsgrunnlag som gir den aktuelle personen et grunnlag for et informert valg.

Man kan ikke si noe om hvordan noen andre oppfatter sitt kjønn. Man kan strengt tatt heller ikke si noe om hvordan man oppfatter sitt eget kjønn, siden man mangler andre referansepunkter. Derimot kan man si noe om hvordan man føler hvordan kjønn blir møtt i samfunnet. Konsekvensen av dette er at man heller ikke kan si noe om eget kjønnskongruens. Man er den man er. Begrepet kjønnsinkongruens er med andre ord meningsløst.

Tilbake til frukt. «Jeg synes ikke epler er noe godt. Min identitet sier meg at jeg liker pærer.» Dette er et meningsløst utsagn. Fruktsituasjonen er kunstig og konstruert. Analogien til kjønnsinkongruens er gyldig. Meningsløse begreper burde ikke brukes i offentlige dokumenter, og burde ha svært begrenset plass i massemedia.

Det er godt mulig at de personene som er blitt plassert i ICD-11 Z77 Gender incongruence ikke føler seg helt veltilpasset i denne verden. Hvem gjør vel det? Men ingen endring av kjønn i folkeregisteret eller hormonelle- eller kirurgiskmedisinske intervensjoner vil endre på dette.

Bekymringsfull økning i barn som ønsker å endre kjønn

I det rådende debattklimaet er det grunn til å forvente at jeg kommer til å bli stemplet som transfob. Tvert imot. Jeg aksepterer personer uavhengig av hvilken grunn de føler seg utilpasset.