Debatt
Er du bare en tilfeldighet?
«Universet gikk ikke svanger med livet, heller ikke biosfæren med mennesket. Vårt nummer er kommet ut, tilfeldig som ved spillebordet i Monte Carlo.»
Denne underlige påstanden stammer fra den franske biologen Jacques Monod (1910-76) sin berømte bok «Tilfeldigheten og nødvendigheten» (1972:124). Noen år før hadde han fått Nobelprisen i fysiologi/medisin.
Likevel var han ikke vitenskapsmann nok til å unnlate å gå utenfor sitt kompetanseområde ved å hevde at tilværelsen er komplett meningsløs. Hvordan kunne han vite det?
Like freidig er en annen av de store darwinister, i sin tid paleontolog ved selveste Harvard-universitetet, George Gaylord Simpson (1902-84). I sin bok «The Meaning of Evolution» hevder han: «Mennesket er resultat av en formålsløs og naturlig prosess som ikke hadde det i sinne. Det var ikke planlagt» (1971:314). Ja ja, kjekt å vite ...
Også andre slike må ha sett lyset og funnet det formålstjenlig å avvise Gud gjennom sine skrifter, for eksempel Julian Huxley (1887-1975) i «Religion Without Revelation» (1957) – for ikke å snakke om den nålevende ateisthøvdingen Richard Dawkins i «The Blind Watchmaker» (1986).
Imidlertid kan han fortelle, utrolig nok, at «noen arter av de urettferdig benevnt ’primitive’ amøbene har like mye informasjon i sitt DNA som 1000 utgaver av ’Encyclopaedia Britannica’.» (En amøbe består faktisk av bare én eneste celle.) Laget seg selv?
Da disse ordene ble skrevet, bestod dette verdens største leksikon av 30 bind der hvert av dem hadde mer enn 1000 sider med temmelig liten skrift. Hvordan noen kan tro at særdeles avansert informasjon i en sådan enorm størrelsesorden simpelthen kan «lage seg selv» gjennom en naturlig prosess, går ut over de flestes fatteevne – bortsett fra ateistenes, som bare må tro akkurat det. Men står det likedan til her på berget?
Jo, den profilerte biologen ved UiO, Dag O. Hessen, med klippekort til NRK, skrev allerede i 1998 i forordet til den første norske oversettelsen av Darwins 1. utgave av «Om artenes opprinnelse» (1859) blant annet:
«Den største utfordring ved Darwins evolusjonsteori (som nå må kalles evolusjonslære) er ikke vårt fjerne slektskap med agurker, amøber og aper, men bortfallet av en ytre meningsplattform. Evolusjonen er ikke styrt og har aldri hatt til hensikt å frambringe mennesket. Selv våre mentale ferdigheter er frambrakt ved den samme prosess, ånd og materie er begge et resultat at det naturlige utvalg» (1998:XI).
Som de foran nevnte, altså (den hele setningen over Evolusjonen .. er uthevet av meg). Født seg selv?
Siden har samme Hessen gitt ut en god del bøker innenfor sitt fag, der vi utvilsomt kan lære mye. I sin nylig utkomne og interessante publikasjon «Liv. Historien om universets mest spektakulære oppfinnelse» (2021) drøfter han selvsagt denne problematikken inngående, men innrømmer allerede i innledningen at om livets gåte har dagens biologi «vel ikke noe svar» (s. 9).
Ikke desto mindre hevder han snart at liv ikke er villet, men det «har født seg selv» (s. 24). Pussig, slike folk tror jo ikke på jomfrufødselen engang.
Stadig mer ser jeg ironien i munnhellet om darwinisten som ville selge inn den fabelaktige teorien sin.
Som forventet trekker han fram – både i intervju om boka i NRK og på side 14 – Darwins spekulasjon om livets oppståen i «some warm little pond [dam]» (brev til vennen Hooker 1. februar 1871; «Correspondence ...» vol 19, s. 53).
Men i begge tilfeller unnlater han å nevne Darwins offisielle syn, meget tydelig i siste setning i hans hovedverk i alle utgaver 1860-76, men ikke i den 1.: Livet er «innblåst [legg merke til det bibelske uttrykket] av Skaperen [by the Creator] i noen få former eller bare en.»
På nest siste side i alle utgaver skriver han at «Skaperen [the Creator] har inngytt (natur)lovene i materien.» Stadig skrev Darwin om og modifiserte og modifiserte i alle utgavene sine, men dette beholdt han.
Det er i det hele tatt deprimerende, men avslørende å se hvordan darwinister bevisst utelater ting som «ikke passer» i deres system. Slik holder de folk for narr.
Stadig mer ser jeg ironien i munnhellet om darwinisten som ville selge inn den fabelaktige teorien sin: Han minner om en aksjemegler som sier at aksjene steg 5 prosent i verdi i går og hele 10 prosent for tre dager siden, men så glemte han rent å si at de sank med 25 prosent i forgårs.
Men sluttelig: Heldigvis har vi noen blant oss som vet det endelige svaret! Sannelig er det ganske fremmelig av forfatterne av den nye læreboka «Element 8» for Grunnskolen bare å slå fast at livet på jorden oppstod dypt nede i havet rundt kokende varme kilder (Gyldendal 2020, s. 164).
De tar ikke noe forbehold en gang, slik er det bare! De fire forfatterne Marthe Arntzen, Kjersti S. Bækkedal, Knut Olav Fossestøl og Karoline Fægri er sannsynligvis de eneste på jorden som vet helt sikkert hvor livet oppstod. Helt forskjellig fra undertegnede, som forholder seg til 1. Mosebok, kapittel 1.