Er Asbury starten på en internasjonal vekkelse?

Kristne under 30 år har lite erfaring med vekkelse. I den vestlige verden har kristne både hørt og sett at pilene peker feil vei. Det kommer færre i kirken, færre leser Bibelen og det blir vanskeligere å stå frem med en uttalt kristen tro.

Mot en slik bakgrunn er det ikke rart at Asbury-vekkelsen setter dype følelser i sving. Vekkelse er når Gud gjør det mennesker ikke selv kan gjøre. Moderne kristne er mer vant til å kjempe i motvind enn til å se venner og kolleger komme til tro på Jesus Kristus.

Jeg fikk selv oppleve hvordan det å stå midt i en åndelig fornyelse i ungdomsårene satte sitt varige preg på relasjonen til Gud. Med tiden blir man gjerne litt mer forsiktig med å ta de sterkeste ordene i sin munn, men møtene med Gud i formative år er fremdeles noe jeg vil omtale med ærbødighet. Mange har lignende erfaringer.

Den ordinære morgenandakten på Asbury University i Kentucky 8. februar ble alt annet enn ordinær. Både på den kristne tv-kanalen CBN og i kristne publikasjoner spør man nå om dette er begynnelsen på en nasjonal, og kanskje til og med internasjonal, vekkelse.

Det kom tidlig påstander om at Gud gjør noe spesielt blant ungdommer over hele kloden. Slike utsagn er det vanskelig å underbygge. I et av de første amerikanske nyhetsbrevene jeg fikk hvor Asbury-vekkelsen er omtalt, stod det å lese at «vekkelsen ved Asbury University er på dag seks og har ikke stoppet ennå». Det var jo kanskje ikke så rart når den først hadde startet.

Trangen til å plassere det som skjer i en større sammenheng bør nok forstås på bakgrunn av den sekulariseringen som ellers dominerer både offentligheten og den enkelte kristnes opplevelse av sin egen samtid. Man ser etter håpstegn der de er å finne.

Sett fra et norsk perspektiv er det langt fra hverdagskost at både VG og NRK rapporterer om pågående kristne vekkelser. Men 7. mars kunne USA-korrespondent Erlend Ofte Arntsen i VG sammen med fotograf Thomas Nilsson melde at «Titusener reiste til amerikansk småby». Mandag denne uken fulgte NRK-podkasten Oppdatert med en egen episode om at «Tiktok-bønn starta spontan pilegrimsreise».

VG-korrespondenten ble intervjuet i podkasten, og fortalte om hvordan de som blir kalt Generasjon Z, altså de som nå er i studentalder, var de sterkest berørte av det som hadde skjedd på Asbury University.

Han gjenga også skildringer av at typiske utfordringer for dagens unge ble adressert, som selvmordstanker og depresjon. De fikk en arena for å snakke om dette, men enda mer fikk de oppleve at Gud grep inn med hjelp i livene deres.

På nettsidene til Asbury University finnes det en egen underside med overskriften «Asbury outpouring». I vekkelsessammenheng er det vanlig å oversette outpouring med åndsutgytelse.

En måned etter at vekkelsen startet var videoer derfra på de sosiale mediene Tiktok og Instagram sett over 100 millioner ganger, ifølge The Atlantic. Flere enn 50.000 mennesker besøkte Asbury i løpet av de drøye to intense ukene mens møtene pågikk kontinuerlig.

Etter drøye to uker ble belastningen på lokalsamfunnet såpass stor at universitetsledelsen så seg nødt til å nedskalere møtevirksomheten. Dessuten skulle studentene snart ha eksamen. Slike praktiske hensyn var det altså naturlig å ta, samtidig som ledelsen på ingen måte ønsket å stanse det som var i gang.

Historien har flere tillitvekkende trekk. Det ene er at dette skjer på Asbury University i Wilmore, Kentucky. Det bor rundt 6.000 mennesker i den lille byen som ligger en liten times kjøretur sørøst for delstatshovedstaden Frankfort med sine 27.600 innbyggere. Ikke akkurat New York eller Los Angeles, med andre ord.

Det andre er det hverdagslige og uventede. Utgangspunktet var en helt ordinær andaktsstund. Andaktsholderen, Zack Meerkreebs, var egentlig trøtt og sliten, og de rundt 20 som ble igjen til ettermøtet var ikke forberedt på det som skulle komme.

Det tredje er det anti-glamorøse. Programlederen Tucker Carlson på Fox News, et av de mest profilerte ansiktene i amerikansk tv-journalistikk, ble høflig bedt om å ikke komme, fordi arrangørene ville unngå politisering av det som skjedde. Kjente predikanter og lovsangsledere fikk ikke slippe til på scenen.

Ingen kan vite hva dette er begynnelsen på. Og det er nok klokere å glede seg over det gode som skjer enn å spekulere om fremtiden.

Førsteamanuensis Lars Dahle ved NLA Høgskolen fortalte her i avisen i februar at en av lederne ved Asbury teologiske seminar, som ligger over veien for universitetet, har vært sentral i Lausanne-sammenheng.

Timothy Tennent, som rektoren heter, skriver på bloggen sin at «Vår institusjon ble grunnlagt utfra visjonen om å knytte sammen den personlige invitasjon til fornyelse og vekkelse («alteret») med hva som skjer etter dette». Testen på vekkelsens effekt er ikke først og fremst intensiteten i opplevelsene der og da, men hvilken virkning den har på både enkeltmennesker og samfunn over tid.

I 2021 publiserte vi her i avisen en lesverdig kronikk av pensjonert MF-professor Tormod Engelsviken med overskriften «Hva er vekkelse?» Der skriver han blant annet at «vekkelser alltid er forberedt i bønn».

Og Engelsviken fortsetter: «Bønnen er ofte et resultat av en nød for menneskers frelse eller for fornyelse i en kirke som oppleves å være i forfall og uten kraft og liv, ja, til og med være preget av ubibelsk lære og praksis.»

Hvorfor startet vekkelsen i Asbury? Det spørsmålet bør vi ikke være for raske til å svare på. Men det er et spørsmål vi med fordel kan stille og la oss utfordre av.