Er behandlingen av Jehovas vitner et maktovergrep fra staten?

Har et trossamfunn rett til å tolke sine religiøse skrifter og på dette grunnlag praktisere sin religion uten at samfunnet straffer dem? Slik har saken mellom Jehovas vitner og staten blitt fremstilt. Dette er en helt uriktig fremstilling. Den korrekte fremstilling er: Har et trossamfunn rett til å tolke sine religiøse skrifter og på dette grunnlag praktisere sin religion hvis dette er et brudd på norsk lov?

Det som er interessant i denne situasjonen, er at Jehovas vitner tidligere har svart nei på dette spørsmålet. For noen år siden fikk Jehovas vitner en henvendelse fra Fylkesmannen i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om boken «Hvordan du kan oppnå et lykkelig familieliv» (1978). Denne boken skrev at foreldre kunne bruke korporlig avstraffelse av sine barn og gi dem ris. Henvisningen til korporlig straff var ikke engang en tolkning av religiøse skrifter, men det var direkte sitater fra Bibelen, for jødene brukte korporlig avstraffelse av sine barn.

Fylkesmannen pekte på at barneloven § 30 sa at «et barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen utsettes for skade eller fare». Spørsmålet var hvordan Jehovas vitner ville praktisere denne loven. Reaksjonen fra Jehovas vitner var at de skrev at de ville følge loven. Derfor ble det trykket en ny utgave av boken hvor tekstene om korporlig avstraffelse var fjernet. På menighetenes møter ble det også opplyst hva loven sa, at foreldre ikke måtte straffe sine barn korporlig.