Er bygdevekstavtaler svaret, Marit Arnstad?

Marit, husker du tilbake til slutten av 1980-tallet? Du var dreven ungdomspolitiker fra Senterungdommen. Jeg en politisk skårunge. Vi møttes for første gang til politiske diskusjoner. Vi hadde det til felles at vi brant for distriktene og næringslivet som opprettholdt bosettingen. Kanskje var det en litt sær visjon for ungdom som vi den gang var.

Da jeg noen år senere ble ordfører i Bjarkøy tok jeg turen inn til hovedstaden, søkte støtte fra deg og Lars Peder Brekk. Kunne dere bidra slik at vi fikk laksetillatelser som kunne bygge samfunn og skape flere lønnsomme jobber i distriktene? Selv om jeg ikke var partifelle, så tok dere varmt imot meg.

Slik sett var det ikke overraskende at akkurat du valgte å engasjere deg mot forslaget om å innføre en grunnrenteskatt på laksenæringen. Vi jobbet skulder til skulder mot det forslaget. Begge så vi at det var et skatteregime som ville vri kapitalen fra kysten og distriktene og inn til sentrale strøk.

Samtidig var du tydelig på at vi måtte få løsninger som gjorde at kommuner som legger til rette for næringsaktivitet, fikk stabile og økte inntekter. Løsningen som kom på plass, var god; en grunnrenteskatt i form av en produksjonsavgift som sammen med salg av vekst ga milliarder til vertskommuner og staten.

Løsningen vi landet ga investeringsboom der hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Det tverrpolitiske kompromisset ga også milliarder i inntekter til kommuner som avgir areal, og til staten for fellesskapets bidrag.

I valgkampen fikk vi melding om at det var to streker under det svaret. Lakseskatten var landet! Forutsigbarheten rundt rammevilkårene var på plass! Invester i vei! Bedriftene gjorde det. De trodde på dere. Stolte på det løftet dere ga.

Hva skjedde i september, Marit? Var du kjent med at regjeringen, med Senterpartiet i spissen, valgte å bryte valgløftet?

Nå er det tørke! Siden september i fjor har havbruket kansellert, nedskalert eller utsatt investeringer for nærmere 45 milliarder kroner. I kystdistrikt hvor optimismen dominerte, er det nå usikkerheten som råder.

Vi håper regjeringen lytter til norskekysten

Hva dere nå legger fram til Stortinget som deres endelige forslag på lakseskatt er derfor viktig. Står dere steilt? Utreder dere alternative modeller for merskattlegging? Er dere låst til en modell og til et nivå som varig vil svekke kapitaltilgangen langs kysten?

Jeg fulgte derfor ditt innlegg på Senterpartiets årsmøte i Finnmark nøye. Og håpet at du der var den Marit jeg kjente fra ungdommen. Som brant for distriktene og kystnæringslivet. Mitt håp var at du skulle si at dere ser hvilke endringer som må til for å få motoren i gang igjen langs kysten.

Men den gang ei. Du snakket om at staten skal bidra med penger til Bygdeutviklingsavtaler. Fordi distriktene mangler kapital, ironisk nok. Ikke et ord om grunnrente eller sjømatnæringen.

KrF varsler omkamp i regjeringen om lakseskatt

For de av oss som vet hva som skal til for å utvikle ei bygd, så er private investeringer avgjørende. Det er slike innsprøytinger som fungerer. Offentlige subsidier kan hjelpe, men aldri erstatte.

Derfor trenger vi investeringsmiljø- og kapital utenfor Oslo. Miljøer som gjør at vi ikke står der med hua i hånda, men stolt selv bygger bygdene.