Debatt
Er Dagen blitt en tabloidavis?
Den siste uka har jeg vært så skuffet over hvordan Dagen har fulgt rettssaken der et ektepar er tiltalt for overgrep mot en psykisk syk kvinne, med demonutdrivelser, tvang og frihetsberøvelse. Dette har pågått i hele ni måneder!
Jeg reagerer sterkt på hvordan saken er vinklet. Når jeg leser vitneutsagnene i avisen og kommentarfeltene på sosiale medier, blir ekteparet etter min mening framstilt som offer i saken, ja, nærmest martyrer.
Annonse
Jeg reagerer på hvordan Dagen i detaljer beskriver den syke kvinnen. Finnes det ikke noe som heter rettsvern? Hvilken interesse har det for allmennheten hvordan kvinnen var kledd (eller ikke kledd), hvordan hun oppførte seg, hvordan hun reagerte i disse såkalte demonutdrivelsene, og hva hun har vært utsatt for tidligere i livet?
Hvor blir det av respekten for mennesket som har det så vondt og er ute av stand til å forsvare seg selv? Jeg håper hun er skjermet fra å lese Dagen, og at hun ikke får dette med seg.
Kvinnen, som av Dagen nærmest blir fremstilt som et udyr, har en familie, en familie som i mange år har i kjempet for henne, og lidelsene har vært store. Ofte har de ikke blitt hørt når de har henvendt seg til systemet.
De elsker datteren sin og søsteren sin, og de har virkelig kjent på kroppen hva det vil si å ha et sykt barn og søster. Det finnes også en bakgrunnshistorie her som er så tøff at mange av oss hadde gått til grunne om vi hadde opplevd en brøkdel av det denne kvinnen har væt igjennom.
Hvordan tror dere hennes søsken har det, når de leser beskrivelsene av henne i avisen? For dem var det traumatiserende nok å finne søsteren i den tilstanden hun var i, da de dro for å besøke henne etter å ha kjent på en uro.
Fredagens vitneutsagn, sitert i Dagen, fikk det til å «koke» litt for meg. Å lese Svein Andersens vitneutsagn og hans manglende respekt for både retten og offer, var tøff lesing.
Mange av Dagens lesere vet godt hvem både kvinnen og tiltalte er. Jeg har snakket med flere som vet hvem dette dreier seg om. Kvinnen og familien har vært medlemmer av en stor kirke på Østlandet.
Jeg tviler ikke på at ekteparet hadde gode intensjoner, og at de er gode, varme, og omsorgsfulle mennesker, slik Dagen gjentatte ganger har sitert vitnene i saken. Og dere får det til å høres ut som om saken handler om kristnes rett til å gjøre det vi har kalt til i misjonsbefalingen, at vi skal helbrede syke og drive ut onde ånder.
Annonse
Men det er en hårfin grense her mellom hva som er psykisk sykdom og hva som er demoner. Personlig tviler jeg ikke på at demoner kan plage oss, og at det er mulig å drive dem ut, slik Jesus gjorde, og ba oss gjøre. Jeg har selv vært vitne til dette, og det har vært sterkt å se hvordan mennesker kan bli satt i frihet.
I denne saken har det etter min mening gått altfor langt. Bare det at hun ikke har fått sine nødvendige medisiner (som riktig nok har mange bivirkninger, og er årsak til at mange ikke vil ta dem).
Skal man kutte medisinene, må skje over tid og med hjelp av dyktige fagfolk. Det er rett og slett farlig å slutte brått.
De som hadde omsorgen for henne (ekteparet) hadde etter min mening en plikt på seg til å oppsøke helsepersonell. I stedet har de satt seg til dommere over helsevesenet med påstander om at hun ikke ville fått noen hjelp av dem.
Disse ni månedene har ikke gjort kvinnen friskere, tvert imot. De som skal drive med demonutdrivelser må vite hva de gjør.
Hva ville Jesus gjort i denne saken? Han tok de svake i forsvar. Han hjalp dem, og de ble frie. Han fornedret dem ikke slik jeg opplever at det har blitt gjort i denne saken av avisen Dagen.
