Debatt
Er der fornuft å spore?
Bompenger, drivstoffpriser og strømregning tvinger stadig flere til å søke hjelp hos bl.a. Bymisjonen. Denne flotte organisasjonen hjelper barnefamilier, enslige og andre til bl.a. å få seg et måltid hver dag. Norge er et rikt land, sies det. Jo da, velferd har vi. Men det er to ting som vokser: Oljefondet og fattigdom.
Mennesker med lav inntekt har det vanskelig. Men med Norges topografi er bilen den mulighet de fleste har for å komme seg på jobb, handle det man trenger til livets opphold, og ikke føle seg isolert. Strømmen er vi alle avhengige av, til lys, varme og matlaging.
Stat og kommune har dessverre – og i stadig økende grad – funnet ut at bompenger, ublu strømpriser og egentlig unødvendige drivstoffavgifter er en god ting å ha. Folket protesterer jo ikke! Nordmenn finner seg jo i alt! Og vi – samfunnsdebattanter og andre – som prøver å belyse hvor feil denne avgiftspolitikken er, og konsekvensene av den – vi blir sett på som kviser i baken, og ikke vektlagt i det hele tatt.
Når vi sier «Look to Sweden», er det fordi det svenske samfunnet har myndigheter som – uten krøsus-tilstander basert på olje og gass – klarer å forsyne landet med supre veier, rimelig mat, rimelig drivstoff og strøm, uten bompenger og andre avgifter – som man i Norge må betrakte som rent tyveri og plyndring av vanlige folks økonomi.
Hva om våre folkevalgte i kommunestyrer, på Stortinget og i Regjeringen kunne prøve å se på det norske samfunnet med «svenske» øyne, ta opp til seriøs vurdering å la staten og trilliardene i vårt felles arvesølv koste utgiftene til vei, tunnel, bane og bro ved å avvikle det totalt unødvendige og fattigdoms-eskalerende bompengesystemet, fjerne de forhatte avgiftene på drivstoff og strøm?
Da kan folket senke skuldrene, mer og mer klare seg selv, og Bymisjonen og Frelsesarmeen kan bruke energien på hjemløse og andre som lever på livets skyggeside!
Jeg appellerer til våre politikere i troen på at de har både hjerterom, evnen til å se ting fra andres ståsted og en snev av vilje til å stå sammen og gjøre noe radikalt med dette. Bruk Oljefondet til Norges beste, før krakk i verdensøkonomien sender verdiene til bunns. Hva har vi da?