Er det alltid Guds vilje å helbrede?

Det var ingen som oppfordret meg til det, men i slutten av tenårene hadde jeg en periode der jeg kastet alle mine ikke-kristne cd-er i søpla.

Jeg dro på det meste av det som skjedde i Døvik kirke (nå Bjerkely menighet), og jeg husker godt en bibeltime der jeg var eneste ungdom til stede blant mange grå hår. Jeg sluttet i stor grad å se på annet enn kristen TV og jeg var opptatt av å fylle meg med de rette tingene.

Utfordringen var at mye av forkynnelsen på God TV og Visjon Norge var herlighetsteologi.

Bønn – og Ibux

Jeg husker godt hvordan jeg som lærling i en relativt tung fysisk jobb ikke gjorde annet enn å sitere «alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk» og «ved Jesu sår har jeg fått legedom» (inni meg mens jeg jobbet) da ryggplagene begynte å melde seg.

Jeg søkte ikke behandling eller spesifikk trening. Siste halvåret ble jeg sykemeldt et par uker rett rundt påsketider, men jeg klarte å «halte» meg gjennom lærlingtiden til bestått fagprøve og sommerferie – ved hjelp av Ibux – før turen gikk videre til Stavanger og bibelskole.

Åndelig og menneskelig

Der møtte jeg et karismatisk miljø i IMI-Kirken med et sterkt fokus på nådegavene, og samtidig fikk jeg en viss motvekt mot impulsene jeg hadde fått fra amerikanske fremgangsteologer på kristen-TV Vi ble på ACTA Bibelskole lært at vi skulle leve både «sterkt åndelig, men samtidig sant menneskelig.» På bibelskolen var det både vanlig og «in» å ha sin egen mentor/sjelesørger, noe som var til stor hjelp for meg.

Like fullt hadde jeg med meg en del usunn teologisk bagasje til Stavanger. Jeg var blant annet influert av herlighetsteologer som Joel Osteen.

Bibelordet om at «liv og død er i tungens vold» ble stadig forkynt. Det gjaldt å kun tale ut det som er positivt. Jeg skulle tro at jeg allerede var helbredet før jeg egentlig var det. Et svært strevsomt prosjekt uten bibelsk dekning. Det er ikke mer enn et par år siden jeg helt sluttet å være redd for å si ting som at «nå er det lenge siden jeg har vært forkjøla», av frykt for å bli forkjøla fordi jeg sa ut det negative.

Har måttet beklage

I tillegg hentet bibelskolemiljøet og min nye menighet mye inspirasjon fra Bethel Church i Redding, California. Hovedpastor der, Bill Johnson, har i en årrekke forkynt at «Guds vilje alltid er helbredelse».

Noe jeg til og med forkynte med stort ungdommelig mot på et søndagsmøte i Granly kirke i Tønsberg for omkring tretten år siden. Det er ikke en tale jeg kunne ha stått inne for i dag, og jeg kan ikke annet enn å beklage til dem som var til stede.

Fortsatt tenker jeg at Guds vilje for oss er helbredelse. Det skal vi få tro på og be om. Men vi får ikke nødvendigvis erfare det før dette livet er over.

Først og fremst fordi Bibelen selv ikke lover oss kun helse og fremgang. Guds ord lover oss også trengsel, kors, prøvelser og forfølgelse (Joh 16,33; Luk 9,23; Jak 1,2; 1 Pet 1,6; Joh 15,20; 2 Tim 3,12).

Det kristne livet kan derfor i perioder oppleves paradoksalt.

På den ene siden kan vi få erfare svært tydelig hvordan Gud griper inn i livene våre. På den andre siden lar bønnesvarene vente på seg. Hvordan skal vi forholde oss til det?

Stein Solberg formulerer det godt i boka «Forenet med Kristi vilje»:

«Vi er som Kristus i verden. Vi er forenet både med Hans kors og svakhet, Hans oppstandelse og kraft […] Vi lider fordi Faderen vil likedanne oss med Kristus. Dette skjer ikke uten kors. Kors, prøvelse og sykdom er den meisel Han bruker til å forme oss etter Sønnens bilde. En kristen uten kors, er uten Kristus. Og en kristen uten et personlig kors, hvis det finnes en slik, blir en trossvak og sårbar kristen».

Kors og oppstandelsesliv

Dette paradokset – både kors og oppstandelsesliv – følger oss som kristne. De første kristne hadde en organisert forbønnstjeneste for syke, samtidig som de også erfarte at ikke alle ble helbredet (Jak 5,14-16; 2 Tim 4,20).

Men kirkehistorien vitner også om at helbredelse alltid har fulgt menigheten. Eksempelvis hadde Martin Luther tro på helbredelse ved bønn og oppmuntret andre til å praktisere dette.

Han fikk selv se både Philipp Melanchthon og Friedrich Myconius bli helbredet etter å ha vært døden nær, sistnevnte fra tuberkulose (se Søvik, O. «Gud helbreder også i dag» Side 57-58).

Sykdom

Helbredelse, tegn og under har altså fulgt oss som tror helt siden apostlenes dager og fram til i dag (Mark 16,17-18). Samtidig sjokkerer det oss å lese om hvordan Jesus selv kan dømme sin egen kirke med sykdom som konsekvens for ulydighet, også i menighetens tidsalder:

«Se, jeg kaster henne på sykeseng […] Hennes barn vil jeg rykke bort ved død. Og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter». Åp. 2,22-23.

Dette ser vi gjennom hele Bibelen – både i Det gamle og Det nye testamentet – at Gud i enkelte tilfeller direkte eller indirekte forårsaker sykdom (eller til og med død) som en form for dom eller disiplin (4 Mos 12,9-10; 2 Sam 12,14-18; 2 Krøn 21,16-20; 26,16-23; Apg 5,1- 11; 1 Kor 5,4-5; 11,27-32 og nevnte Åp 2,22).

Vi ser også at Han bruker sykdom til å vise sin makt og barmhjertighet (2 Mos 4,6; Joh 9,1-3). Da Satan ønsket å angripe Jobs fysiske helse var han helt avhengig av å først søke Guds tillatelse (Job 2,1-7). Og Gud velger ikke alltid å helbrede (2 Sam 12,16-18; 2 Tim 4,20).

Samtidig har vi løfter som at «troens bønn skal hjelpe den syke, Herren skal reise ham opp», vi har fått makt «over alt fiendens velde» og «på syke skal vi legge våre hender, og de skal bli helbredet» (Jak 5,15; Luk 10,19; Mark 16,18b). Det er faktisk tro nok – å spørre Jesus om hjelp (Luk 11,9-10).

Noen ganger er Guds vilje beskyttelse, slik det var for Paulus da han ble bitt av en dødelig slange på Malta (Apg 28,3-6). Andre ganger tar ikke Gud bort korsene våre, slik som da Paulus tre ganger ba om å få slippe tornen av «skrøpelighet, mishandling, nød, forfølgelser, og trengsler» (2 Kor 12,10).

Det er ikke vanskelig å forstå at Paulus ønsket seg en pause fra forfølgelse, tortur og de fysiske skadene som fulgte med. Like fullt underla han seg Guds vilje, og Guds nådes kraft førte Paulus inn i et enda større avhengighetsforhold til Jesus.

«Jeg har fått flere slag. Jeg har oftere vært i fengsel. Jeg har ofte vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær. Tre ganger er jeg blitt gitt stokkeslag, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.» 2 Kor 12,23b-25.

Søke nådegavene likevel

Likevel ber den samme Paulus som hadde opplevd alt dette (og mye mer) oss om å søke nådegavene, deriblant «nådegaver til å helbrede» (1 Kor 12,9; 14,1).

Så la oss frimodig søke åndsgavene med iver, samtidig som vi regelmessig ber den bønnen Jesus har lært oss å be: «Skje din vilje».

I noen tilfeller er vi kalt til å leve med korsene våre, slik som Trofimus måtte, da Paulus etterlot han i Milet fordi han var syk (2 Tim 4,20).

Timoteus led også stadig av forskjellige sykdommer (1 Tim 5,23). Andre ganger kan vi glede oss over helbredelser, slik som vi ofte kan i frontlinjene av kristen misjon og vekkelse (Apg 5,14-16), og generelt i tilfeller der enkeltmennesker blir satt fri fra sykdom og død (Luk 4,38- 41; Apg 9,36-40).

Vilkårlig?

I kapittelet om de store trosheltene i Hebreerne 11 finner vi det samme. Enkelte døde før de oppnådde det de hadde tro for, mens andre opplevde at sine kjære ble reist opp igjen fra de døde. Kanskje kan Guds handlinger virke vilkårlige på oss? Men vi vet like fullt at Gud ikke gjør forskjell på folk, at Han er rettferdig og alltid har vår evige frelse/helbredelse for øye (Rom 2,11, 3,25-26; 1 Tim 2,4).

På samme måte som menneskelige foreldre har en helt annen helhetlig forståelse enn barna sine, har Herren en helt annen oversikt enn oss og vet hva som er til det beste for oss – i et evighetsperspektiv.

Den ultimate helbredelse

Jesus selv var «vel kjent med sykdom» (Jes 53,3). Han betalte for vår ultimate helbredelse på korset. Han vil at alle mennesker skal bli fylt med Den Hellige Ånd og bli ført over fra mørke til lys – slik at vi en dag kan bli ikledd udødelighet (1 Kor 15,54).

Da får vi erfare en legedom som aldri skal bli tatt bort fra oss: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort.» Åp. 21,4.

Uansett hva som er din livssituasjon: «[…] la i alle ting bønneemnene komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus». Fil 4,6-7.

Må Gud velsigne deg!

Pastor åpner opp om å miste kona: – Ville aldri anklage Gud for sykdommen

For meg er «trosforkynnelse» et positivt ladet ord