Er det åndelige symbolsk?

Det ble nylig påstått i et leserinnlegg i avisen at undertegnede mener Åpenbaringsboken er symbolsk. I tillegg ble det framsatt tolkninger og kverulerende spørsmål på mine og Ungdom i Oppdrags bekostning som avisens redaksjon dessverre har bidradd til å forsterke.

Gjennom bruk av ingress skapes det et inntrykk av at innsenderens meninger er mine meninger. Dessuten blandes det inn påstander om erstatningsteologi. Det siste faller helt på sin urimelighet og mangelfulle referanse til min artikkel.

Jeg skrev i artikkelen «Harmageddon og Trygdekontoret» at Johannes åpenbaring primært må forstås åndelig og ikke som en beskrivelse av politiske forhold i egen samtid.

Harmageddon på Trygdekontoret

Samtidig er jeg heller ingen forsvarer av filmen «Praying for Armageddon» eller uttalelsene i debatten på Trygdekontoret i etterkant. Alt dette og Tønnesens motinnlegg i avisen får stå for deres egen regning.

Den åndelige verden er alt annet en symbolsk, den er like virkelig, nær og konkret som vår egen pust.

Står Ungdom i Oppdrag for erstatningsteologi?

Historiens sentrum og viktigste veikryss var de dramatiske dagene i Jerusalem for snart 2000 år siden. Der ble vår skjebne avgjort, fienden overvunnet og frelsen etablert for en fallen menneskeslekt.

Det er dette budskapet vi har fått å forvalte og forkynne, evangeliet om Guds rike, korset, oppstandelsen og evig liv for alle som tror. Løftet om Jesu gjenkomst hører også med. Hvis dette blir for «gammeldags og kjedelig» slik at vi må krydre hverdagen med endetidsdramatikk for å få «åndelig puls», da har vi sporet av fra den sunde vei.