Er det kirkens oppgave å sørge for at ingen blir lei seg?

For kort tid siden har mer enn 50 kristne ledere kommet med Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold» som hele 46 organisasjoner, menigheter, inkludert 13 kirkesamfunn har skrevet under på. Preses Olav Fykse Tveit, ledende biskop i Den norske kirke (Dnk) har gått sterkt ut og frarådet menighetene i Den norske kirke å slutte seg til erklæringen. Han har blitt intervjuet angående sitt standpunkt og bl.a. vært i TV-diskusjon med Øyvind Benestad om saken.

Fykse Tveits standpunkt er svært nytt i kirkens 2000-årige historie. Selv om det har vært diskutert i mer enn 20 år, er det bare siden 2017 dette synet har blitt anerkjent som ett av to syn i Den norske kirke. Når Fykse Tveit forsvarer en så ung lære, skylder han å forklare hvorfor det er en kristen lære, hvorfor denne nye læren er riktig og hvorfor kirkens 2000-årige lære dermed er feil.

Den eneste begrunnelsen jeg kan finne for den nye læren er at noen vil bli lei seg; de som har følelser som ikke er i samsvar med den kristne lære og som ønsker å følge sine følelser, fremfor læren. Dette forundrer meg, for det virker som at Fykse Tveit enten ikke har forstått den kristne lære eller at han ser bort fra den, altså overser Bibelens lære på disse punktene.