Debatt
Er det kirkens oppgave å sørge for at ingen blir lei seg?
For kort tid siden har mer enn 50 kristne ledere kommet med Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold» som hele 46 organisasjoner, menigheter, inkludert 13 kirkesamfunn har skrevet under på. Preses Olav Fykse Tveit, ledende biskop i Den norske kirke (Dnk) har gått sterkt ut og frarådet menighetene i Den norske kirke å slutte seg til erklæringen. Han har blitt intervjuet angående sitt standpunkt og bl.a. vært i TV-diskusjon med Øyvind Benestad om saken.
Fykse Tveits standpunkt er svært nytt i kirkens 2000-årige historie. Selv om det har vært diskutert i mer enn 20 år, er det bare siden 2017 dette synet har blitt anerkjent som ett av to syn i Den norske kirke. Når Fykse Tveit forsvarer en så ung lære, skylder han å forklare hvorfor det er en kristen lære, hvorfor denne nye læren er riktig og hvorfor kirkens 2000-årige lære dermed er feil.
Annonse
Den eneste begrunnelsen jeg kan finne for den nye læren er at noen vil bli lei seg; de som har følelser som ikke er i samsvar med den kristne lære og som ønsker å følge sine følelser, fremfor læren. Dette forundrer meg, for det virker som at Fykse Tveit enten ikke har forstått den kristne lære eller at han ser bort fra den, altså overser Bibelens lære på disse punktene.
Det later til at han overser selve kjernen i det kristne budskapet, som er at vi mennesker er så heldige at vi kan bli fri fra det onde(!), det som bryter oss mennesker ned, ødelegger våre relasjoner, og stenger veien til det evige liv for oss alle. Altså det Bibelen kaller synd. Det å leve som en kristen er hele tiden å opprettholde et nei til syndene (det onde) og et ja til det Gud sier er rett og godt.
Hver eneste søndag ber vi i kirken om tilgivelse og at Gud må gi oss er rent hjerte. Dette i erkjennelsen av at vi alle har urene hjerter, og at vi «kjenner lysten til det onde i våre hjerter.» Når vi har dåp, bekjenner vi: «Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.» Nettopp til hjelp for den enkelte til å velge Guds vei i hverdagen, til hjelp til å bli kvitt våre synder, og til hjelp til å starte på nytt med å følge Guds bud og veier i våre liv.
Hvordan kan ledende biskop i Den norske kirke overse dette? Hvordan kan han sette noen enkeltmenneskers følelser over det kristne budskapet? Budskapet som gir evig liv til den som ydmyker seg, og gir Gud rett.
Hvordan kan kirkens øverst åndelige leder se bort fra dette? Hvordan kan han overse kallet til etterfølgelse? Hvordan kan han våge det? Hvordan kan han tørre å villede de menneskene han er satt til å lede trygt til himmelens lyse land? Gud vil aldri endre sine planer selv om vi mennesker til tider gjerne skulle ønske det. Bibelen forteller oss at Gud vil dømme oss ut fra det han har sagt der, uansett hva vi mennesker måtte mene. Vi finner et eksempel på det i Matt 25.
Derfor synes vi det er underlig at Fykse Tveit går så sterkt ut mot den felleskristne erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold» som hele 46 organisasjoner og menigheter, inkludert 13 kirkesamfunn har skrevet under på. Bare antallet underskrivere viser at det er bred enighet omkring kirkens 2000-årige lære om disse ting.
