Er det noe vits i å be for mediene?

Nylig ble nasjonal bønnedag for mediene arrangert. Her ba vi sammen for syv ulike områder i medielandskapet, som for eksempel nyhetsjournalister, mennesker i underholdningsbransjen og barn og unges mediebruk. Men strengt tatt: Er det noe vits i å be for mediene?

Jeg tror det er viktig å stille spørsmålet. Vi vet jo egentlig at det riktige, kristelige svaret er «ja». Det er alltid vits i å be. Men likevel, erfaringene våre forteller altfor ofte om en virkelighet der det fremstår som om bønnene våre ikke ble besvart. «Er det noe vits i å be for mediene?» kan like gjerne forkortes til «Er det noe vits i å be?»

Det finnes ikke enkle svar på et slikt spørsmål. Men likevel: Jeg nekter å gi slipp på tilliten, håpet, troen på bønnens gave og bønnens kraft. Jeg er overbevist om at «et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning», for å sitere forfatteren av Hebreerbrevet. Jeg tror bønn forandrer!

For det første påvirker bønn Guds handlinger. Bønn er blitt kalt for «den hånd som beveger den hånd som beveger hele universet». Bibelen har mange fascinerende, og grensesprengende, historier om bønn. En av dem er når Guds profet Elias er på berget Karmel sammen med en flokk med profeter som tilber avguden Baal. Det blir en konkurranse der det gjelder å få fyr på et bål bare ved å tilkalle sin gud. Baal-profetene hopper og danser og roper, uten at noen ting skjer.

Så er det Elias sin tur. Han får dem til å dynke bålet med vann. Bøtter på bøtter med vann, til det er gjennomvått og vannet renner rundt bålet. Så ber Elias til Gud, og han sender ild ned som fortærer både brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var rundt bålet. Bønn påvirker Guds handlinger, derfor ber vi for mediene.

For det andre preger bønn den som ber. Det er kanskje en litt glemt dimensjon ved det å be. Når et menneske er på kne for Gud, billedlig eller bokstavelig, gjør det noe med den personen:

– I Guds nærhet formes vi til å bli mer og mer lik ham, og vårt hjerte slår gradvis i takt med hans, med kjærlighet til våre medmennesker.

– I Guds nærhet får vi legge av oss det vi har på hjertet og motta hans fred.

– Og i Guds nærhet får vi kraft til å gå ut i tjeneste for ham – kanskje ved å være bønnesvaret på våre bønner. Derfor ber vi for mediene.

For det tredje blir aldri de vi ber for, uberørt av våre bønner. Vi ser det kanskje ikke. Kanskje vi aldri i livet får se resultatet av bønnene. Heller ikke på våre bønner for mediene, for lederne i NRK eller TV2, for redaktør i lokalavisen eller den kristne tv- eller radiokanalen. Men jeg er dypt overbevist om at den allmektige Gud berører den situasjonen eller de menneskene vi ber for.

Derfor ber vi for mediene. For at denne viktige samfunnsarenaen som gjennomsyrer vår hverdag, skal bli fylt av godhet, sannhet og tro. For at Jesus skal bli synlig i mediene.

Så er mediene ett av flere samfunnsområder, ofte kategorisert sammen med seks andre: familie, religion, kultur og underholdning, økonomi, utdanning og politikk. Hva med å gi hver av de syv ulike områdene hver sin dag, der du ber målrettet om at Guds navn må helliges, at Guds rike må komme og at Guds vilje må skje på nettopp den samfunnsarenaen?

For oss i Tro & Medier, og andre kristne som arbeider på mediearenaen, vil det være en uvurderlig styrke å ha bønnestøtte i ryggen når vi går inn i medielandskapet for å gi mennesker et møte med Jesus.