Er det ok å lukke øynene når kristne ledere misbruker sin posisjon?
Dersom du og jeg ser og opplever ledere som misbruker sin makt og posisjon, sier vi i fra, og ikke bare «håper at det går over», og at «det skjer jo så mye bra der også, så vi får heller leve med det».
De siste ukene har jeg hatt samtaler med flere som har blitt tråkket på, skjelt ut, blitt fortalt at de ikke duger, fryst ut og gitt skylden for mye rart.
De har alle opplevd at ved flere av tilfellene er det andre til stede som ser i bakken eller en annen vei. De som har stått for utskjellingen og overtrampene er kristne hovedledere i sine menigheter og sammenhenger.
Annonse
Er det ok for oss andre at dette får fortsette? Jeg har for flere år siden «meldt meg ut» av slike settinger, da jeg selv har fått nok av hykleriet, brandingen og den ødeleggelsen jeg ser at mange av disse sammenhengene forårsaker i så mange mennesker.
Det er kanskje ikke synlig for de involverte de første dagene og månedene, men etter hvert sprekker fasaden og noen forsvinner helt ut av menighet og trosliv. Andre trekker seg stille unna og går hos psykologer og sjelesørgere flere ganger i måneden, bare for å komme seg gjennom livet, med et håp om at de kanskje en gang orker, og vil ta sjansen på å hengi seg til Gud, kallet sitt og en eller annen form for menighetstilknytning igjen.
Nei. Jeg har tenkt at dette får de som står i disse menighets-sammenhengene finne ut av selv. At de selv får rydde opp i elendigheten som ulmer under en suksessrik overflate, med smilende fjes på Instagram og Facebook, flotte videosnutter og løfter om at dette er bare starten og at det beste ligger foran. Så slår det meg, at noen må si fra. Og det starter faktisk med meg.
#Metoo 2.0. Derfor sier jeg fra nå, og håper flere vil og tør si fra om at det ikke er greit at kristne menighetsledere holder på slik. Og dersom du og jeg ser og opplever ledere som misbruker sin makt og posisjon, sier vi i fra og ikke bare «håper at det går over», og at «det skjer jo så mye bra der også, så vi får heller leve med det».
Akkurat som det under #metoo-bølgen ble ok å si fra, håper jeg vi som kristne tør å være modige og sanne, og si fra når slike ting oppstår. De fleste som blir utsatt for slike overtramp trenger at andre står opp for dem før de klarer og orker å sette ord på urettferdigheten og overtrampene selv.
Vi skylder hverandre å bygge hverandre opp. Og når et lem lider, lider vi andre med. Og de som bevisst eller ubevisst utfører disse overtrampene skal ikke få lov til å herje rundt med våre søsken uten å bli stilt til ansvar for sine handlinger.
