Er det slik at menneskefrykt har tatt over for ærefrykt for Gud og Hans ord?

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Johannes 3,16.

Her har vi verdens beste nyhet og vårt viktigste budskap som folkekirke å forkynne til folk.

Vi burde være stolt av dette budskapet og frimodig dele det med verden! Men sentrale vers som dette virker å være utrydningstruet. Hvorfor?

Er det fordi vi har blitt så fryktelig redde for at noen skal bli lei seg? Er det slik at menneskefrykt har tatt over for ærefrykt for Gud og Hans ord? Dette er alvorlig.

Jeg er av slike grunner bekymret for utviklingen i Den norske kirke og håper at vi snart våkner.

For sannhet kan ikke byttes ut med løgn fordi vi muligens er redde for at mennesker skal bli støtt. Jeg lengter derfor etter at våre fremste åndelige ledere, biskopene, kan bekrefte at det finnes både frelse og fortapelse slik Bibelen er tydelig på.

Jeg lengter etter at de skal våge å snakke sant om at man enten er kvinne eller mann og at det er fysisk umulig å bytte kjønn. Jeg lengter etter at kirken fullt ut kan anerkjenne Guds plan med ekteskapet med mann, kvinne og barn.

Vi må være villige til å gi avkall på popularitet. Å please alle medlemmene i Den norske kirke er en umulig oppgave. Mennesker blir tiltrukket av levende kristendom, ikke av politisk korrekte budskap uten kraft. Kanskje er det derfor kirkene tømmes?

Vi som folkekirke må våkne. Folks følelser kan ikke være styrende for hva som er sant. Som kirke må vi våge å tro at sannhet er nok!

Folk må få bli kjent med Jesus. Det er bare fokuset på Ham som kan skape enhet i kirken. Og løgn kan aldri erstatte sannhet.

Størst av alt er Guds kjærlighet. Lenge leve Johannes 3,16.

Therese Egebakken holdt dette innlegget under Kirkemøtet.

Tar til orde for å skrote kirkepartiene