Er du tøff nok til å vise hvem du hører til?

Så lenge jeg kan huske som kristen har 1 Tim 2,1–4 blitt regelmessig sitert og praktisert i kristne sammenhenger. Vi ber spesielt for de som har høye stillinger og som beslutter ting som vil påvirke ikke bare oss, men samfunnet vi bor i generelt. Det vil gi større ro og trygghet og fred i samfunnet.

Dette tror vi jo på og vi ber jo fordi vi tror bønn virker på menneskers liv og påvirker ofte til beslutninger som ikke var gitt på forhånd. Rettferdige menneskers bønn har jo stor påvirkningskraft, sier Jakobs brev, og én kan jage tusen og to kan jage ti tusen, er vel og noe vi finner i Skriften. Eller at det to eller tre blir enige om å be om, det skal de få. Jo løftene og oppfordringene er mange.

Så kommer noen spørsmål knyttet til disse emner.

1. Kan det være slik at 1 Tim 2,1–4 har blitt et gjemmested? Vi liker ikke konfrontasjoner eller ordvekslinger som fører til at folk går hver sin vei. Vi liker ikke å ta stilling til ting som kan oppfattes upopulært, kontroversielt eller konservative stridsspørsmål som kan lede til avskallinger. Vi liker ikke å ta opp spørsmål vi vet kan lede til uenighet i hjemmet, familien, slekten, bibelgruppen, menigheten osv.

Så jo høyere bølgene går, jo mer peker vi på bibelversene om bønn og forbønn.

Kan grunnen være at vi ønsker å slippe å ta stilling til saker, eller å måtte heve vår røst på en tydelig måte? At ting bare skal stilne hen på en fredelig måte?

Kristne foreldre: Skjønner dere hva som holder på å skje i den offentlige skolen?

Når trer i såfall Apg 4,13–19 og Apgj 5,28–32 inn? Hvor går deadline for å bare be, og tidspunktet der bønn også krever tydelig tale og handling, fordi Gud er for oss en enda høyere autoritet enn myndighetene når det gjelder det åndelige regimentet?

Luther talte om det åndelige og det verdslige regiment. Begge riker skulle de kristne delta i, for de var en del av to regiment. Så lenge myndighetene ikke gjorde ting som brøt med det åndelige regiment (Skriftens autoritet) skulle vi lyde. Oppfordret myndighetene til å bryte med Guds lover, skulle vi derimot lyde Gud mer enn mennesker. Jesu avskjedstale i Joh 17 inneholder jo en del av dette. «Verden vil dere skal være lik den, og dere hates fordi dere ikke vil være lik den. Jeg tar dere ikke ut av verden, men gir dere mitt Ord, som sammen med Den hellige ånd skal skal være ledsageren mens dere fortsatt er her i verden.»

En kristen skal ikke være annerledes for å være spesiell, men fordi overgivelse til Kristus (Ordet) vil føre til et annerledes liv (valg-prioriteringer) enn de som ikke kjenner ham og hans vilje.

En ny konverteringslov er til høring. En lov som i ytterste konsekvens vil føre til en helt ny situasjon for pastorer, evangelister, bibellærere, sjelesørgere, åndelige veiledere, kirkesamfunn og menigheter.

Snakk om å skrive ut regning med gaffel. Tas den som tas kan.

1 Tim 5,17–18 sier at det ikke skal legges begrensninger på en okse som tresker ut kornet. Guds tjenere må ha frihet til å forkynne det hele og fulle råd til frelse og videre vekst i kristenlivet. Det betyr forkynnelse som utfordrer mennesket til overgivelse og omvendelse fra ting som ødelegger vandringen.

En helsekostguide kan trygt fortelle sine disipler hva de bør spise og hva de ikke kan spise hvis de skal få et sunnere liv.

En fotterapeut kan trygt si hvilke sko eller innleggssåler en bør bruke dersom en vil beskytte kroppen mot unødvendig belastning og bli kvitt ryggplagene.

En kristen leder som vil veilede mennesker ut fra Bibelen kan ikke lenger gjøre dette tydelig og trygt. Straffen for å ønske at mennesker skal få et godt liv med Gud kan bety bøter og fengsel.

I et samfunn der en på flere hold vil minke strafferammen og legalisere ting som før var straffbart, vil en nå straffe de som tydelig vil leve ut et konservativt tydelig kristenliv med Bibelen som høyeste autoritet.

Vi har i vårt land lenge vært velsignet med frihet til å forkynne Guds ord.

Selv under et minimum av forfølgelse ser vi tydelig at mange kristne tier bom stille.

Nå skal ikke hele Guds råd kunne bli forkynt lenger uten at myndighetene vurderer om det er innenfor eller utenfor deres krav til standard. Slik kan det fort bli dersom høringsrunden ikke får så mange reaksjoner fra oss kristne at noen våkner opp og besinner seg litt.

Pastor åpner for sivil ulydighet dersom myndighetene slår for hardt ned på homoterapi

En kjent og kjær barnesang dukker opp her jeg sitter og skriver: «Jesus spør om du er tøff nok til å vise hvem du hører til.» I bunn og grunn er jeg redd at det er sakens kjerne.

Ja, vi vil fortsette å be for de i høy stilling. Like fullt vet vi at mennesker har en egen fri vilje til å kunne takke nei til Guds røsts påvirkning. Om i så fall det skulle skje, håper jeg at vi er tøffe nok til å si ja når Gud utfordrer oss til å lyde hans autoritet mer enn autoriteten til dem vi ber for.