Er evolusjonsteorien ateistisk?
I seg selv er naturvitenskapens metoder agnostiske, ikke ateistiske. Metodene gir oss sannheter, men ikke «Sannheten», skriver Hallvard N. Jørgensen.
Jeg takker Kjell Tveter for hans respons til min kronikk i Dagen 8. mai («Teologiske skisser om evolusjon»).
Jeg verdsetter dialog, særlig når man sammen kan søke sannhet. Tveters argumentasjon har imidlertid flere dypt problematiske sider, som jeg ønsker å peke på.
Annonse
Tveter hevder først at «[Jørgensen] erklærer at han slutter seg helt til evolusjonslæren». Men dette har jeg ikke sagt. Jeg sa: «Selv anser jeg evolusjonsutviklingensom et vitenskapelig faktum».
Det er en ganske annen påstand. Jeg har ikke bundet meg til noen full tilslutning til klassisk eller moderne evolusjonsbiologi - her er mange pågående debatter. Men jeg har forsvart idéen om at alle arter er sprunget ut av tidligere arter, og har felles stamfedre.
I alle fall viste jeg til flere fagbøker som har vært med på å overbevise meg om mitt nevnte standpunkt. Tveter retter diverse anklager mot disse.
Jeg henviste til biologiprofessor Jerry Coynes bok «Why evolution is true». Tveter peker på at Jerry Coyne er en sterk ateist. Dette stemmer, men hvordan er det relevant?
En forfatters livssyn gir i utgangspunktet ingen grunn til å avvise hans naturvitenskapelige argumentasjon, som må vurderes på eget grunnlag.
De fleste av de argumenter som Coyne fremmer i den nevnte boka, presenterer empirisk basert normalvitenskap, og er etter mitt syn seriøse og overbevisende.
Jeg nevnte videre den katolske professor i biologi Kenneth Miller, som står bak boka «Finding Darwin's God». Tveter hevder at Miller «overhodet ikke gir Gud plass i naturen».
Men dette er ikke etterrettelig. I kapittel 7 i boka, «Beyond materialism», kan enhver lese Millers refleksjoner om hvordan kvantefysikken har gitt oss en forståelse av verden som ikke kan forenes med mekanistisk materialisme, d. e. et virkelighetsbilde som faktisk utelukker Gud. Miller er naturlig nok ikke veldig tydelig på hvordan Gud virker i verden, men han antyder visse løsninger.
Annonse
Videre henviste jeg til den grundige, populærvitenskapelige fagboka «Evolution: What the fossils say and why it matters». Boka er skrevet av den ledende paleontologen og geologen Donald Prothero.
Men Tveter avskriver Prothero. Hvordan? Ved å vise til at Prothero i en annen lærebok han har skrevet, tar i bruk Ernst Haeckels diskrediterte fostertegninger.
Men hvordan er dette relevant? Evolusjonsbiologien sine arbeider med fosterutvikling og homologi bygger ikke lenger på Haeckel.
Protheros faglige tyngde og anerkjennelse står uansett fjellstøtt, og boka jeg henviste til, med dens argumenter, må vurderes på egne premisser.
Jeg viste til professor i genetikk, Daniel Fairbanks, sin bok «Relics of Eden: The powerful evidence of evolution in human DNA».
Tveter avfeier boken slik: «Fairbanks er en evolusjonsbiolog som blant annet har studert kromosomfusjoner, og tolker sine funn i overensstemmelse med naturalistisk evolusjon».
Det Tveter unnlater å nevne, er at Fairbanks faktisk gir grundige drøftinger av ulike tolkingsmuligheter, for de aktuelle data i arvematerialet. Han viser at menneskelig evolusjonært slektskap med andre arter - for eksempel orangutang, sjimpanse og gorilla - er den overlegent beste forklaringen på de data vi har. Jeg oppfordrer interesserte lesere til å kjøpe boka, og etterprøve det jeg her sier.
På Verdidebatt.no ble jeg så utfordret til å si noe om såkalt «Intelligent Design» teori. Jeg henviste da kort til den katolske filosofen Edward Feser, som kritiserer denne typen resonnering.
Annonse
Det er to hovedårsaker til at Feser avviser ID. Den ene grunnen, som Tveter nevner, er at ID etter alt å dømme impliserer et såkalt «antropomorfisk gudsbilde» - et for menneskelig og konkret bilde av Gud som en «designer» eller «byggmester».
Den andre og viktigste grunnen, som Tveter ikke nevner, er at ID synes å forutsette et mekanistisk verdensbilde. Det vil si et bilde av verden som grunnleggende mekanisk, uten iboende formål og former. Om Tveter virkelig vil forstå den dypeste kristne kritikken av ID, må han sette seg inn i disse resonnementene.
Tveter vil vite hvorfor jeg ikke nevner Thomas Nagels «Mind and Cosmos», der Nagel også retter kritikk mot et mekanistisk verdensbilde.
Men som Tveter sarkastisk sier: «...har man på forhånd bestemt seg for å være evolusjonist, kan man jo spare noen kroner ved å la være å kjøpe boken». Imidlertid kan jeg opplyse Tveter om at jeg har lest boken, og endog anmeldt den i tidsskriftet Minervas nettutgave. Jeg har stor respekt for Nagel, som for øvrig i likhet med Coyne er ateist.
I boka underminerer han et mekanistisk verdensbilde og går i retning av aristotelisk metafysikk. Feser videreutvikler etter mitt syn Nagels ansatser på en bedre måte enn Nagel selv.
Tveter fortsetter med å hevde at «naturvitenskapen er definert som ateistisk» i vår vestlige kontekst. Det er en oppsiktsvekkende påstand. Ja - naturvitenskapens data og metoder kan på illegitimt vis brukes for å begrunne ateisme.
Men i seg selv er naturvitenskapens metoder agnostiske, ikke ateistiske. Metodene gir oss sannheter, men ikke «Sannheten». Resultatene og teoriene kan beskrives som provisoriske og tentative.
De gir oss slett ikke noe «endelig» eller «uttømmende» bilde av virkeligheten. Det er filosofiens og teologiens oppgave å tolke naturvitenskapens data, premisser og metoder, og å sette alt dette inn i et større rammeverk. (Se Michael Hanby: «No God, No Science?»).
Annonse
Det er for øvrig på dette punktet ID-teori etter mitt syn går feil, og skiller lag med klassisk filosofi og teologi.
Og det synes som at det er dette feilsteget som kan få Tveter til å hevde ting som det følgende: «Så når [Jørgensen] gjentatte ganger går ut fra at naturvitenskapen gir oss sannheten om vår virkelighet, gir han i realiteten uttrykk for et ateistisk livssyn». Dette er jo en oppsiktsvekkende påstand.
Alt jeg tross alt har sagt, er at jeg anser evolusjonsutviklingen som et vitenskapelig faktum. Men dermed er jeg «ateistisk».
Og dette på tross av at jeg formante oss som kristne til å ha «bred kontakt med Kirkens dype og seriøse tradisjon». Like ens at jeg oppfordret til å gå for «ortodokse løsninger som våre fedre og mødre i troen tidligere har gått for».
Og jeg kan jo ellers føye til at jeg står for de oldkirkelige bekjennelser og deler mitt evolusjonsstandpunkt med Den katolske kirke. Og dog: Min teologi er «ateistisk». Jeg anser Tveters påstand som dypt problematisk, på flere plan.
