Debatt
FORPLIKTELSE: Kirkens dåpspraksis demonstrerer at kirken mangler troverdighet, skriver Jon Kvalbein.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Er folkekirken troverdig?
Prester og biskoper i Den norske kirke (Dnk) lover ved sin ordinasjon å forkynne og lære i samsvar med Skriften og den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse. Men i praksis blir kirkens læregrunnlag satt til side.
Kirken er omtalt i Den apostoliske bekjennelsen: «Jeg tror på Den Hellige Ånd, én hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn …» Vi tror at i denne verden finnes et fellesskap som kalles «de helliges samfunn». De omtales som hellige fordi de ved troen på Jesus har fått syndenes forlatelse og del i hans rettferdighet. Bare Gud vet hvem dette er.
Men denne kirken har synlige kjennetegn. I Dnks bekjennelsesskrift, Augustana artikkel 7 (her forkortet CA7), kan vi lese: «Kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltes rett.» Den rette lære finner vi i Den hellige Skrift. Den som leter etter den egentlige kirke, bør oppsøke en forsamling der forkynnelse og sakramentsforvaltning er i samsvar med Bibelen.