Meninger
LIKE VIKTIG: Det kan godt være det er viktigere å redde sjeler enn å redde seler – men selen er ikke uviktig av den grunn, skriver Martin Jakobsen. Her soler en koloni steinkobber seg på Selskjær ved Lyngør i Tvedestrand i fjor sommer.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Er Gud en miljøaktivist?
Jeg hørte en gang en pinsevenn si at «Gud skal frelse sjeler, ikke seler». Denne setningen var nok satt litt på spissen, men den uttrykker likevel noe litt typisk for frikirkeligheten: Et fokus på Kristus, Ånden og frelsen.
Miljøengasjement nedprioriteres fordi det ikke er i kjernen av hva vi tror på. Kristus er sentrum. Frelse er det viktigste. Og da kan miljøengasjement oppleves som et distraherende sidespor.
En annen grunn til at naturengasjementet kan bli nedprioritert, er at så mange andre er opptatt av det. For en stund tilbake skrev Dagen på lederplass at siden nesten alle andre medier er fulle av stoff om klimakrisen, trenger ikke Dagen skrive så mye om slikt.
Det første argumentet – frelse er viktigst, miljøengasjementet et sidespor – undervurderer omfanget av etterfølgelsen. Hvis Jesus virkelig er herre, herre over hele skaperverket, da vil det å følge Jesus innebære å også dele hans interesser for skaperverket, for liljene på marken og fuglene under himmelen.