Er han blitt en krigsmann?

Relasjoner mellom utviklede land og utviklingsland etableres og opprettholdes på forskjellige måter. Blant annet brukes bistandsmidler ofte til å pålegge mottakerland givernes interesser.

De kommer alltid med betingelser. Utrykket «No free meals» - «ingen gratis måltid» - definerer slike forhold, forholdet mellom rike stater, bilaterale organisasjoner i vesten og stater i fattige land.

10. november i fjor fikk internasjonale (norske) medier «Breaking News» med overskrifter om årets nobelfredsprisvinner, Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali (Abiy heretter).

Et år senere har tonen endret seg dramatisk, særlig siden 4. november 2020 med starten av militæroperasjonen med sikte på å opprettholde lov og orden i Tigray-provinsen i Nord-Etiopia.

For lite informasjon er tilgjengelig i media om hva står bak militæraksjonen, men mye overdrevne og kreative falske nyheter om konsekvensene av den, blant annet flyktningtilstrømning til Sudan.

Mediene anklager også Nobelkomiteen for tildelingen av fredsprisen (2019) til Abiy, og at det kobles mot militærkonflikten i Tigray uten å få vite hvem og hvordan det ble startet.

Det tvinger meg til å stille et spørsmål: fikk Abiy Nobelfredsprisen (2019) for å bli diktert hvordan han må og ikke må styre Etiopia, eller for hans innsats for fred med nabolandet Eritrea?

Hvorfor ble Nobels fredspris for 2019 tildelt til Abiy? For prisvinnerens innsats for fred med Eritrea eller noe annet? Hvorfor driver vestlige (norske) medier kampanjer mot ham nå?

Det er brukt som en betingelse for tvinge ham å forhandle med TPLFs (Tigre-folks frigjøringsfront), ledere som ble anklaget for å være kriminelle. TPLF bekreftet på Tigrays regionale TV at de slo først den etiopiske forsvarsstyrken i Tigray 4. nov 2020.

Abiy mener at det var forræderi (treason) og forsøk på statskupp. Han må respondere militært for å stanse statskupp og bringe kriminelle til retten.

Tvert imot hører vi medienes kampanjer med sine ufunderte spekulasjoner som tyder på at Abiy enten ikke fortjente Nobels fredspris (2019) eller ikke skulle gjennomføre militæraksjonen i Tigray-provinsen.

Under militæraksjonen har utenlandske journalister sittet igjen med enten amputert informasjon eller feil oversettelser av myndighetenes pressemeldinger med lokale språk.

Informasjonskløften kombinert med lite kunnskap om politiske kontekster i Etiopia har ført til spekulasjoner.

På denne måten ville de gi et inntrykk av at de to stridende partiene skulle sitte rundt bordet for dialog selv om Tigray er en av ti regioner i Etiopia. Mediene forteller ikke om hvordan Abiy har håndtert situasjonen før konflikten brøt ut.

Tilliten til Abiys regjering og Nobelkomiteens døm om tildeling av fredsprisen sveket av noen (norske) medier. Samtidig øker Abiys popularitet dramatisk, særlig hos vanlige etiopiere både i Etiopia og diasporaen.

Mediene spør fortsatt om Abiy vet hvordan han skal styre landet. Derfor mobiliseres det i rike land i Vesten for at Abiys regjering enten nektes bistandsmidler eller tvinges å gå i dialog med TPLF og dele makt.

Jeg tror at Vesten vet for lite om TPLF og at de representerer bare seks prosent av Etiopias befolkning, men dominerte nasjonal politikk i 27 år (1991-2018). Nå skal Abiy brukes av mediene som syndebukk og stemplet som en krigsmann.

Har Etiopia hatt fred før militærkonflikten i Tigray? Nei, Etiopia har vitnet om 113 organiserte massedrap og om at millioner av folk har blitt internt fordrevet, og de er anerkjent av regjeringen, et massedrap hver uke siden 2018.

Alt skjedde utenfor Tigray, ifølge Abiys rapport til parlamentet 30.11.2020. Hvorfor ikke i Tigray? Abiy mener at TPLF står bak alle, direkte og indirekte, destabiliserer landet og regjeringen gjennom to år siden sommeren 2018.

Mediene ville produsere voldsomme og ufunderte spekulasjoner mot Abiy uten å vite om denne konteksten.

Midt i dette tenker jeg at koblingen mellom militæroperasjonen i Tigray og Nobels fredspris for 2019 er forvirrende og usaklig. Alle viste at det ble tildelt til en statsleder i en konfliktfylt region med komplisert politisk situasjon.

Jeg lurer om hvorfor medier ekskluderer forskere med etiopisk opprinnelse i Etiopia-saker, men ofte velger å lytte til såkalte Etiopia-eksperter.

Abiy er leder av det nest mest folkerike landet i Afrika med over 110 millioner innbyggere med turbulent og dypt komplisert politisk virkelighet. Etiopia er kjent for sine sultkatastrofer og krigshistorier.

Den siste krigen var med Eritrea (1998-2000). Men forholdet mellom de to land var definert som « Ingen fred, ingen krig». Inntil Abiy konkluderte det med fredsavtalen i juli 2018.

Spørsmålet om at Abiy fortjente fredsprisen for 2019 eller at den ble tildelt for tidlig er noe annet. Abiys innsats for fred med Eritrea henger ikke på det. Men det var nødvendig for Etiopia.

Samtidig syns jeg at Nobels fredspris har skapt store og urimelige forventninger om at Abiy lykkes med sin politiske reform og videre utforming av fredsprosessen med Eritrea.

Hva hindret ham i å gå videre med fredsprosessen med Eritrea? Svaret ligger blant annet i militærkonfrontasjonen med TPLF ledere i Tigray. TPLF var imot freden med Eritrea.

Tross alt krever fred velvillighet og aktivt «ja» svar av alle aktører for å lykkes.