Debatt

FRITAK: HEF har i en årrekke kritisert skolegudstjenester, skriver Terje Berentsen.

Er HEF et trossamfunn eller en politisk folkebevegelse?

Publisert Sist oppdatert

Når lederen for Human Etisk Forbund (HEF), hevder at det norske samfunnet skal være livssynsåpent, så er det en politisk påstand. Flere nasjoner som er medlemmer av FN er f.eks. ikke i praksis livssynsåpne, slik han hevder at Norge skal være.

HEF ble grunnlagt for å motarbeide den norske evangelisk-lutherske kirkes særstilling i Norge. Det har de vært ganske flinke til. På 1970-tallet var kristendomsundervisningen obligatorisk, og HEF skrev da mye om toleranse og krevde fritak fra det som den gang var kristendomsfaget i skolen.

Så vidt jeg husker ble faget omarbeidet for å imøtekomme kritikk og for å fortsette å ha det som fellesfag i skolen. Etter en avgjørelse i den europeiske Menneskerettsdomstolen ble det slått fast at faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til de saksøkende foreldrenes rettigheter og dermed var i strid med den Europeiske Mennekerettskonvesjonen, første tilleggsprotokoll, art. 1.

Denne dommen førte til at KRL-faget ble avskaffet.

Jeg mener at faget kunne vært beholdt om man innførte fritaksordninger, for premisset om krenkelse av foreldrene til en elevgruppes menneskerettigheter var nettopp at faget var obligatorisk. Og begrunnelsen var videre at det dermed ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til de saksøkende foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.

Tilskudd til trossamfunn skal være lik med den offentlige kirken.

Men hva med alle de andre foreldrene som ikke syntes at dette faget var krenkende, men tvert imot var ønskelig. Jo, mange har etter hvert måttet stiftet egne private skoler som har dårligere økonomiske tilskudd enn den offentlige skolen.

Tilskudd til trossamfunn skal være lik med den offentlige kirken, men de som følte seg presset ut av den offentlige skolen etter stortingets vedtak om endringer av kristendomsfaget har ikke en slik økonomisk sikkerhet. Dette synes jeg er en klar forskjellsbehandling av foreldregrupper.

HEF har i en årrekke kritisert skolegudstjenester, først for manglende fritak og kritikk av forkynnelse, og etter hvert med krav om likeverdig tilbud. Et tilbud som HEF ikke har villet besørge, til tross for statstilskudd på linje med andre trossamfunn.

Jeg mener derfor det er på tide å få avklart om HEF ser på seg selv som trossamfunn og om dette er en riktig betraktning, eller om HEF heller skal oppfattes som en politisk folkebevegelse på linje med andre politiske interessegrupper, som for eksempel Folkebevegelsen mot EU og andre tilsvarende bevegelser.

Powered by Labrador CMS