Er Herrens ild sloknet på MF?

Som prest og tidligere student ved MF undres jeg på flere av de signaler som blir sendt ut fra mitt tidligere lærested. Det synes å ha skjedd en endring i MFs profil da de gikk over fra å være et Menighetsfakultet med forstanderskap og representanter fra menigheter og organisasjoner, til å bli styrt av et styre og lærerråd som satte vitenskapelig akkreditering fremfor alt annet.

Jeg synes det er trist at rektor ved MF offentlig setter en strek over undervisning og læreuttalelser og MFs historie når han nå gir uttrykk for hvordan MF nå betrakter den nære historien til institusjonen og peker på en ny vei.

Jesus sa (Luk 12,49f): «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent! En dåp nå jeg døpes med.» Veien til det kristne livet går om korset og oppgjør med synden. Når den dåpen var fullført kunne Den Hellige Ånds ild tennes på pinsedag. Denne ild lyser fremdeles og gir liv bare når den har sitt utgangspunkt i korset og oppgjøret med synden. I motsatt fall fører den til døden.

Dette er ikke noen ny tankegang. Hos profeten Jesaja leser vi også (Jes 48,18–19): «Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå. Ville du bare høre på mine bud! Da ble din fred som elven, din rettferd som havets bølger. Da ble din ætt som sanden, dine etterkommere som sandkorn; de ble ikke utryddet og navnet ikke utslettet hos meg.»

Kanskje var vi heldige som hadde de professorene som lærte oss denne veien – eller burde vi innse at også vi går med i dragsuget av beklagelser over fortiden?

Glad for MF-beklagelse