Er ikke vi hverdagskristne gode nok?
Det skal visstnok være slik at de som går til guds tjeneste hver søndag har bedre forutsetning for å uttale seg om lærespørsmål i kirken. Jeg tenker på slike mennesker som søndagskristne.
Etableringen av Åpen folkekirke har skapt debatt i de kristne avisenes spalter.
En del mennesker, som etter det jeg har forstått, mener å ha mer greie på den kristne tro enn andre, har satt et skille mellom flertallet av kirkens medlemmer, altså vi som ikke går til gudstjeneste hver søndag og mindretallet, altså de som går til gudstjeneste hver søndag.
Annonse
Det skal visstnok være slik at de som går til gudstjeneste hver søndag har bedre forutsetning for å uttale seg om lærespørsmål i kirken. Jeg tenker på slike mennesker som søndagskristne.
Jeg går ikke til gudstjeneste hver søndag, langt derifra. Jeg er leder av menighetsrådet her i Hammerfest. Jeg bruker mye tid og energi på å drifte kirken og menigheten i det daglige. Det er trosopplæringsplaner, diakoniplaner, gudstjenestereformer, lønnsforhandlinger, nyansettelser, uttalelser om ditt og datt, lista er lang og gjøremålene mange.
Om noen spør meg om hvorfor jeg bruker så mye energi på kirka så ville jeg vel svare: Fordi jeg elsker menigheten min, fordi jeg tror på Jesus, fordi det er verdt å bruke energi på det jeg tror på. Sammen med meg jobber det et flott og engasjert menighetsråd (langt i fra alle av dem går til gudstjeneste hver søndag). Jeg tenker at det naturlige ville være å kalle oss for hverdagskristne.
Jeg må ærlig innrømme at jeg kjenner at jeg blir provosert når de søndagskristne kommer og påstår at vi hverdagskristne ikke er gode nok og helst bør holde stilt når kirken skal diskutere liv og lære. Det eneste som provoserer meg mer for tiden er at enkelte påstår at målet til Åpen folkekirke er å splitte kirken.
Jeg vet ikke hvor mange av dere som leser dette som har møtt Gud. Jeg har vært så heldig å gjøre det. Det var en grensesprengende opplevelse. Å stå så nær skaperen og kjenne så uendelig mye kjærlighet, det har gjort noe med meg. Mens jeg sto der, la jeg fram for Gud alt det som jeg var fylt av. Alle bekymringer, alle frustrasjoner, alle de vonde spørsmålene. Svaret jeg fikk gjorde meg ikke klokere, ikke da. Svaret jeg fikk var: Hvorfor spør du meg om dette Pål, svaret finnes jo i hjertet ditt.
Etter noen år forsto jeg det opplagte. Svaret i hjertet mitt var selvfølgelig Jesus. Når jeg forsto det, når jeg forsto at jeg kunne legge alle mine bekymringer, de dype sorgene, alt, på Jesus, da ble livet mitt virkelig forandret.
Så tilbake til Åpen folkekirke og homosaken. Jeg har i flere år vært opptatt av de homofiles rettigheter og måten kirken møter de homofile på.
Jeg spurte engang en frikirkepastor om hva Jesus ville sagt om et homofilt par kom til han. Svaret fra pastoren kom kort og kontant: Gå bort og synd ikke mer.
Annonse
Jeg slo meg vel aldri helt til ro med dette svaret. Så i lang, lang tid gikk jeg og grunnet på problemet, prøvde å finne svaret i Bibelen, spurte de «skriftlærde», ba til Gud, men jeg kom liksom ingen vei. Hver gang noen argumenterte for det ene eller det andre standpunktet, kjente jeg at jeg var enige med «siste taler». Helt til den dagen da jeg husket hva Gud sa til meg den gangen for lenge siden: Svaret finnes i hjertet ditt, Pål.
Så åpnet jeg hjertet mitt, visualiserte for meg selv følgende scenario: Jesus er tilbake på jorda, han vandrer rundt her blant oss. Et homofilt par kommer til Jesus og spør: Jesus, du som ser alt og alle, du som ser den store kjærligheten vi har til hverandre, kan du være så snill og velsigne oss og samlivet vårt? Jesus svarer: Ja, selvfølgelig vil jeg velsigne dere, kom til meg, mine barn.
Så uansett hva teologer, søndagskristne eller andre skriftlærde måtte si, uansett hvilke argumenter de måtte komme med, så har jeg svaret i hjertet mitt og jeg er overbevist om at det svaret er fra Gud. Jesus elsker og velsigner oss alle, også de homofile (kanskje spesielt dem).
Jeg har derfor meldt meg inn i Åpen folkekirke, deltatt på årsmøtet, sagt meg villig til å stå på Åpen folkekirkes liste til høstens kirkevalg, det gjør jeg fordi jeg elsker kirken vår, fordi jeg tror på Jesus, fordi jeg vet at det er plass til de homofile i kirken og fordi det er verdt å bruke energi på det jeg tror på.
