Er Jordan Peterson en god kristen veileder?

Den canadiske psykologen Jordan Peterson (60) har vært et fenomen også her i landet siden rundt 2016. Først ble han kjent for å protestere mot en lov han mente ville gjøre det kriminelt å ikke tiltale folk med deres foretrukne kjønnspronomen.

Så har han blitt en livsveileder og en farsskikkelse for mange, særlig mange unge menn. Nærmere syv millioner mennesker abonnerer på Youtube-kanalen hans.

I tillegg har han begitt seg ut på en åndelig reise som fikk deler av foredraget hans i Grieghallen i Bergen for en ukes tid siden til å fortone seg som noe i nærheten av en bibeltime, selv om han bruker andre ord enn forkynnere vanligvis gjør.

Når Peterson i tillegg forteller at den neste boken hans skal hete «We who Wrestle with God», vokser interessen ytterligere. Boktittelen spiller på det navnet Jakob fikk i 1. Mosebok etter å ha kjempet med Gud.

En av betydningene dette navnet har, er «den som kjemper med Herren». Navnet er Israel. Her er vi altså midt i bibelhistorien, og midt i den kampen med Gud som kristenlivet alltid er, enten vi erkjenner det eller ikke.

Men er Jordan Peterson en god kristen veileder? Det spørsmålet var utgangspunktet for den nyeste episoden av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Jeg hadde med meg to kolleger denne gangen, to mannlige kolleger – helt i tråd med at kulturredaktør Jens Kihl i Bergens Tidende omtalte foredraget i Grieghallen som et «alfahann-show».

Øystein Lid er utdannet litteraturviter, og tilhører Den ortodokse kirke. Han var til stede i Grieghallen og fikk også møte Peterson. Da han spurte om psykologens tro, var svaret like langt og svevende som det har pleid å være når han får akkurat dette spørsmålet. Vi får se om det kommer mer i boken.

Men både Lid og reportasjeleder Eivind Algrøy var enige om at Peterson ikke fremstår som noen kristen veileder per nå, i hvert fall. Han bidrar til å aktualisere Bibelen og kristne verdier for vår tids mennesker, og er en spennende aktør i samfunnsdebatten.

Men selv om han enn så lenge ikke fremstår med noen tydelig uttalt kristen tro selv, kan han fungere som døråpner for andre. Det finnes det eksempler på at han har gjort.

I medieomtalen av arrangementet i Grieghallen intervjuet Dagen representanter fra den pinsekarismatiske menigheten Jesusfellesskapet, mens Bergensavisen intervjuet en av ungdomslederne i Bergens Indremisjon. Fra før er det kjent at Peterson har hatt en appell i ortodokse miljøer. Så han treffer bredt, med andre ord.

Men hva er det egentlig med denne mannen? Selv har jeg aldri blitt helt revet med. Jeg har fulgt ham på avstand, og har sett hvordan kontroversene rundt ham ser ut til å ha avtatt litt med årene. I hvert fall her hjemme.

I forberedelsene til podkast-samtalen så jeg gjennom intervjuet Peterson ga til Fredrik Skavlan i programmet hans på TV 2 i 2018. Jeg tror det ga noen svar.

Der utfordret psykologen en av de mest grunnleggende forutsetningene i det moderne norske samfunnet, nemlig idealet om likestilling. Dette er ikke en mann som unngår risiko, med andre ord.

Basert på omfattende psykologisk forskning fra mange land snakket han blant annet om at menn i gjennomsnitt er mer interessert i ting, mens kvinner er mer interessert i mennesker.

Det har betydning for hvem som ønsker å være ingeniører, og hvem som ønsker å være sykepleiere, for eksempel. Peterson tok høyde for at denne inndelingen ikke treffer alle kvinner eller alle menn like godt, og understreket at kvinner og menn generelt sett er ganske like. Men verken forfatter Erlend Loe eller tidligere partileder i svenske Centerpartiet Annie Lööf så ut til å være helt komfortable med det Peterson fortalte.

Det var likevel to andre ting han sa som vekket min interesse. Skavlan viste et klipp hvor Peterson en gang tidligere hadde sagt at for å tenke, må man risikere å støte noen. Det er et viktig poeng. Og det utfordrer oss.

For når sosiale medier gjør det mulig å kommunisere så hurtig med så mange som vi kan nå, og vi samtidig stadig har en hang til å støtte dem vi liker og avvise dem vi ikke liker, er det vanskeligere å lufte ideer, eller å stille vanskelige spørsmål.

Det er alltid en risiko for at det man sier blir misforstått, eller at man ikke får uttrykt seg så presist som man burde. Man risikerer altså å støte noen. Den risikoen kommer vi ikke unna.

Men så hadde Peterson et annet poeng som fortjener oppmerksomhet. På spørsmål fra Fredrik Skavlan understreket psykologen at han ikke ønsker å provosere. Han prøver å si det han mener er sant. Han innså naturligvis at noen blir provosert av det han sier, men det var ikke det som var målet hans.

Man kan få oppmerksomhet hvis man bare snakker i store bokstaver, eller bare inndeler virkeligheten i svart og hvitt, skurk og helt. Man kan strø om seg med karakteristikker, og man kan tildele motparten uedle motiver.

Hvis man i tillegg er komfortabel med at man selv blir saken, og at oppmerksomheten i seg selv er et mål, er det fullt mulig å nå frem. Dette illustrerer noe av utfordringen med den posisjonen influencere har fått.

Men da Skavlan spurte Peterson hvilke av de 12 levereglene han har skrevet bok om som det er vanskeligst å følge, svarte han at det vanskeligste er å snakke sant, eller i hvert fall å ikke lyve.

Hvis man ikke ser disse poengene i sammenheng, tror jeg ikke det går an å forstå fenomenet Jordan Peterson. Han er uredd, og våger å si kontroversielle ting. Det kan være spennende i seg selv. Men han har ikke et uttalt mål om å provosere, og han viser til etterprøvbare kunnskapskilder utenfor seg selv når han argumenterer.

Kanskje kan vi si det så enkelt som dette: hvis man vil fremme standpunkter som bryter med trender i tiden, er det enda viktigere at man legger frem seriøs argumentasjon.

Man kan score poeng hos noen av sine egne ved å heve stemmen. Hvis det man søker er å bli sett og hørt, eller å oppnå likes i sosiale medier, er ikke kvaliteten på argumentene like viktig. Hvis målet er å bevege, å bidra til endret oppfatning hos andre, skal det mer til.

Hvis man insisterer på å snakke sant, må man også snakke om sine egne feil. Og man må være ærlig om det man ikke vet.

Jordan Peterson hyller kristen venn

Når jeg leser referatene fra Petersons møter, slår det meg at han inviterer tilhørerne med i sine egne resonnementer. Man kan være enig eller uenig, men man får i hvert fall en fair sjanse til å forstå hvordan han tenker.

Det er vågalt, for om noen år vil han antakelig selv si at det han sa da og da ikke var så lurt likevel. Men ærligheten er beundringsverdig.

Og på dette punktet tror jeg mange kristne ledere faktisk har noe å lære av Peterson. For det å være forkynner må ikke være ensbetydende med å heve seg over den kampen med Gud som preget israelsfolket gjennom Det gamle testamente. Det gikk virkelig opp og ned. Det å leve i tillit til Gud står ikke i kontrast til å måtte kjempe med ham. Sånn sett er kanskje ikke Jordan Peterson helt borte som kristen veileder likevel.

Les alle våre saker om Jordan Peterson her.