Debatt

GUDS KONGEDØMME: Styreformen er ikke demokrati, men teokrati, skriver Erik Dahl. Her fra kirkevalget i Os utenfor Bergen i 2019.

Er kirken et demokrati?

Publisert Sist oppdatert

Det foregår en valgkamp her i Norge. I kirken, den norske. Man slåss for taburetter. Jeg er selv en del av dette. Men det er noe som skurrer. Hvem har bestemt at kirken skal være et demokrati? Er det bibelsk?

La oss høre hva Bibelen sier om dette. Jesus uttaler i et ofte sitert vers: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Vi har våre egne synspunkter og lager oss egne «sannheter». Men Jesus sier altså at han er sannheten. Han vet hva som er rett. Det gamle testamente er fullt av profetier om ham. Evangeliene forteller om hans år her på jorden.

Resten av nytestamentet forteller hvordan Jesus opererte gjennom Den hellige ånd, som tar bolig i hans etterfølgere. Alle er invitert til å følge ham. Kirken fremstilles av Paulus som Kristi kropp.

Men det står ingen ting om at vi selv skal styre kirken – ved demokrati eller på andre måter. Jesus gjenoppretter kontakten med Gud. Men vi får ikke styringsrett i kirken. Jesus sitter selv ved roret. Styreformen er ikke demokrati, men teokrati – et kongedømme der Guds sønn, Jesus Kristus, krones til konge. I Salme 145,13 står det: «Du, Herre, er konge gjennom alle tider, du hersker fra slekt til slekt.» Jeg tror det her siktes til Jesus.

Katolikkene hevder at paven representerer denne kongen fordi han er Peters etterfølger. Jesus sa jo til Peter: «Du er Peter («klippen»). På denne klippe vil jeg bygge min kirke» (Matt 16,18). Men slik jeg leser det, oppfattet ikke Peter det bare til seg personlig.

Det ser ut til at Gud tar de svakes parti.

I sitt første brev skrev han: «Kom til ham (Jesus), den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap!» (1 Pet 2,4–5). Det gjelder alle kristne. Vi er alle «prester» som kan ha direktekontakt med Gud.

Men dette betyr ikke at noen spesielt fromme kristne har styringsrett. Om noen skulle hatt slik rett, måtte det bli de dumme og forfulgte. Hør bare her: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres. Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres» (Matt 5,3 og 10).

Det ser ut til at Gud tar de svakes parti. Paulus sier: «For når jeg er svak, er jeg sterk» (2 Kor 12,10). Det gjelder også oss, tror jeg. Men Guds dumhet er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene (1 Kor 1,25). Jesus ble korsfestet i svakhet, men han lever i Guds kraft (2 Kor 13,4).

Hvor leder dette oss når det gjelder styring av kirken? I hvert fall ikke til valg-demokrati à la Norge 2023. Nei, fokus må være på kongen, Jesus Kristus. For oss handler det om lydighet til det kall hver og en av oss har fått av ham. Jesus er jordnær. Han opererer i små eller større grupper. Fokuset vårt skal være på ham – ikke på enkeltsaker.

Så langt synes jeg det er enkelt. Men hvordan Den hellige ånd vil lede oss, tør jeg ikke uttale meg om. Jeg tror det vil kreves atskillig ydmykhet og lydighet fra vår side.

Powered by Labrador CMS