Er KrF i stand til å ivareta menneskeverdet?

I Dagen 02.06. har Brynjulv Hernes en artikkel der han argumenterer for at KrF er det beste partiet til å løfte fram kristne verdier i dagens samfunn og få dem inn i lovverket. Spesielt nevner han menneskeverdet.

Videre setter han fokus på at Partiet De Kristne (nå Konservativt) har hatt en valgoppslutning mellom 0,3-0,6% i de siste valgene. Oppslutningen for Konservativt ligger på enkelte nylige målinger på over én prosent på landsbasis. Det er all grunn til å tro at dette tallet vil stige fram mot valget i september.

En av grunnene til at Konservativt eksisterer, og sannsynligvis kommer til å gjøre et godt valg er at KrF ikke har maktet å gi menneskeverdet et kristent innhold. Det gjelder tre dimensjoner ved menneskeverdet som kristne normalt setter fokus på fordi de andre partiene ikke er like interessert. For det første forståelsen av ekteskapet, for det andre innføring av kjønnsidentitet og for det tredje abortlovgivningen.

Etter siste landsmøte i KrF var Olaug Bollestad i intervju med Dagsrevyen. Fritt gjengitt kom hun med følgende uttalelse:

– Samfunnet har endret seg, kirken (kjerka) har endret seg, og vi har endret oss.

Denne uttalelsen ble gitt i forbindelse med at KrF har gått bort fra den bibelske forståelsen av ekteskapet. Uttalelsen demonstrerer et parti som har røtter i postmodernismen der forandring i verdispørsmål er en del av tenkemåten.

Kjønnsidentiteten ble først innarbeidet i lovverket i 2013, og er nå utformet som lov om likestilling og forbud mot diskriminering fra 2017. Hovedinnholdet i begrepet kjønnsidentitet er at mennesker velger kjønn etter sine egne opplevelser og følelser.

Disse to lovene bygger på Yogyakarta-prinsippene. Disse prinsippene er en detaljert manual for hvordan kjønnsaktivister mener at stater skal implementere den radikale kjønnsteorien i sine respektive lands lovgivning. Det er også slik at KrF har stemt for disse lovene, dessverre.

Hvis man setter seg inn i disse prinsippene, vil en ganske raskt forstå at de er langt unna en kristen forståelse av menneskeverdet.

I tillegg sørget Kjell Ingolf Ropstad som barne- og familieminister for å bevilge store økonomiske midler til foreningen Fri. Dermed kunne Fri utvikle en kompetanse som i dag brukes til seksualopplæring i norske skoler. KrF har bidratt til den lovgivningen som i dag gjør det mulig å lage lærebøker med et innhold som mange reagerer på fordi det skaper kjønnsforvirring blant barn og unge. Da er det litt underlig at KrF-politikere i etterkant stiller seg undrende til innholdet i norske lærebøker.

Hva har dette med lokalpolitikk i Bergen å gjøre? Yogyakarta-prinsippene ligger til grunn for de handlingsplanene som gjennomføres i Bergen kommune (Se Regnbuebyen Bergen – Plan for kjønns- og seksualitetsmangfold her: https://www.bergen.kommune.no/api/rest/filer/V107965 ). KrF stemte for denne planen. Det som foregår i barnehager og skoler i Bergen er en funksjon av nasjonale handlingsplaner og lover.

Det er også viktig å følge pengestrømmen. Senest i desember foreslo Bergen KrF i sitt alternative budsjett for 2023 å bevilge kr 200.000 til Skeiv Verden. Det ble i stedet et budsjettsamarbeid med andre partier hvor de var med å sikre kr 450.000 ekstra til regnbuedagene/Pride. Er det de kristne verdiene som står i sentrum når slike bevilgninger gjøres?

KrF er fortsatt avhengig av konservativt stemmekveg

Heller ikke i abortsaken har KrF et klassisk kristent syn. Partiet godtar den nåværende abortlovgivningen som har tatt livet av mer enn 0,6 millioner nordmenn siden loven kom i 1978. KrF har ikke hatt noen problemer med å administrere en slik lov. De hadde heller ikke problemer i sin tid med å avsette prester som forsøkte å gjøre motstand.

Ut fra de tre perspektivene jeg har skissert er det vanskelig å se at KrF skal være det eneste partiet som er skikket til å ivareta menneskeverdet bygd på kristne verdier. I forhold til partiets opprinnelig hensikt og profil er dagens KrF et helt annet parti. Steg for steg har de drevet bort fra klassiske kristne verdier. Selv om språk og begreper høres kristent ut, peker stemmegivningen og bevilgninger i aktuelle saker i en annen retning.

Ved kommende kommunevalg i Bergen har kristne velgere som mener at kristne verdier og prinsipper fremdeles skal ha praktiske konsekvenser i politikken et alternativt valg: De kan stemme partiet Konservativt.