Er kristendom lære eller budskap?

Jeg øyner bak flere leserinnlegg i Dagen det premiss at kristendom er en lære, eller et læresystem, eller i verste fall en ideologi eller en filosofi. Problemet her er at en aldri klarer å bli enige om hvordan dette læresystemet skal utmeisles. Det finnes så mange læresystem som presenterer seg som kristendom. Det var som en utsending fra den ortodokse kirke på stiftelsesmøte til Kirkenes verdensråd i 1948 sa idet han kom stormende ut fra et møterom: «Vi blir ikke enige om vi sitter her i to hundre år.»

En alternativ måte er å innse at kristendom primært er et budskap som skal forkynnes. Det er intet ringere enn Skaperens budskap til oss. Dette budskapet møter oss i to former, som lov og evangelium, eller formulert som et oppdrag og et frelsesløfte; eller annerledes uttrykt som Guds etiske vilje for livene våre og Guds frelsesvilje; jf. mine innlegg i Dagen i diskusjonen om Bibelen som Guds ord.

Å gjøre kristendommen til en lære eller et læresystem er en blindvei. Vel har budskapet læremessige implikasjoner, men det er ikke et læresystem. Denne blindveien kan dessverre føre oss langt bort fra Bibelen, noe som nyere katolsk dogmedannelse viser oss. Jeg tenker her på dogmet fra 1950 om Marias legemlige himmelfart og læresetninga fra 1870 om den læremessige ufeilbarligheten til paven som Kristi stedfortreder på jorda.