Er landbruket bærekraftig?

Lørdag 3. juni presenterer Dagen i papirutgaven en rapport fra Miljødirektoratet om hva som må gjøres for å nå klimamålene. Regner med det er 1,5 gradersmålet fra Paris-avtalen de tenker på.

For å nå dette målet er det viktig med «kjøttkutt». Vi må spise mindre rødt kjøtt fra drøvtyggere. Tallet på storfe og småfe må reduseres og landbruket må kutte anslagsvis 4.000 årsverk. Dette minner meg om «Klimakur 2030» som kom for noen år siden. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) mente der at landbruket må reduseres med 6.350 årsverk (oppjustert fra 5.448) og en million dekar landbruksareal må legges brakk.

Jeg reagerte strekt på disse påstandene og fikk kontakt med en i NIBIO som hadde jobbet med dette. Jeg fikk som svar at dersom en ser helhetlig på landbruket under ett, så er landbruket vårt opplagt bærekraftig.

Hvorfor skal en ikke se helhetlig på landbruket? Erna og Høyre vil ikke ta med skogen i klimaregnskapet. Hvorfor? Det virker som at når det gjelder landbruket, så fokuserer en bare på de negative sidene. Dette kan sammenlignes med en regnskapfører som fører bare utgiftene i et regnskap og vil vurdere hvor godt bedriften går bare ut fra det.

Nei, en må se helhetlig på dette. Tar en med all produksjon i landbruket, skog, alle grønne vekster, grasproduksjon og husdyrhold, så er det ingen tvil om at bonden samler mer karbon enn han slipper ut. Dersom en setter seg godt inn i hva fotosyntesen og karbonkretsløpet betyr, er det ikke vanskelig å bevise dette.

Også når det gjelder drøvtyggerne og rødt kjøtt, så må en også se helheten i hva som foregår. Det er riktig at kua slipper ut både CO2 og CH4 når det gjelder utpusting og fordøyelse av grasprodukter. Karbondioksyd og metan er naturlige produkter av all nedbryting som foregår i naturen, også i kumagen. Aerobt eller anaerobt alt etter om det er oksygen til stede. Men ser en helhetlig på dette også, så kan ikke kua lage et eneste atom karbon.

Dette siden karbon er et grunnstoff som det bare er en viss mengde av i verden. Dersom en likevel tror at kua kan produsere noe karbon, stiller en på linje med alkymistene som trodde de kunne lage gull. Gull er også et grunnstoff. All karbon som kommer ut av kua, må først komme inn. Og det kommer fra grasproduktene der karbonet er bundet ved fotosyntesen.

Ser en så helhetlig på dette så er landbruket absolutt bærekraftig. Totalt så samler da bonden mer karbon enn han slipper ut. Til større areal bonden driver, og til flere husdyr han har, til mer karbon samler han selv om noe går tilbake ved nedbrytinga. Og til mer han samler av karbon, til mer går også ut av kretsløpet og noe blir rett og slett til mer matjord. Også i havet, der produksjonen ved fotosyntesen er mye større enn på landjorda, går det ut av kretsløpet store mengder karbon som lagres på bunnen som kalkforbindelser.

Det kan også sies mye om klimamålene på 1,5 grader. Utgangspunktet her er 1850. Da var vi fortsatt inne i den lille istid med en kald periode som var minst 1,5 grader under normalen. Før den lille istida, hadde vi en mye varmere periode enn dette. Da var det gode tider for menneska med nok mat. Klimamålet på 1,5 grader er derfor helt historieløst!