Er loven om konverteringsterapi så uproblematisk som noen mener?

Flere kirkesamfunn sier at denne loven ikke rammer dem og at de står 100 prosent bak en slik ny lov. Høringen avsluttes midt i oktober.

Andre kirkesamfunn er i tenkeboksen, mens noen organisasjoner er svært betenkte fordi det fort kan gå på bekostning av trosfriheten.

Den eventuelt nye loven inneholder udefinerbare uttrykk som gir rom for misforståelser og grenseoverskridinger i mengdevis.

Pastor mener regjeringens homoterapi-lov skaper stor usikkerhet

Hva står det egentlig? «Behandlingslignende handlinger der formålet er å få andre til å endre eller fornekte seksuell orientering/kjønnsidentitet.» «Totalforbud for barn under 16 eller 18 år.»

Jeg er forundret over naiviteten som avspeiles hos enkelte. Ser vi virkelig ikke farene ved en slik eventuell ny lov? Skjønner vi ikke hva dette kan føre til?

Sjelesorg som ofte er gjentatte samtaler over en periode vil fort bli sett på som en behandlingslignende terapi.

Sjelesorg handler ofte mest om å lytte og forstå, men også om å gi tydelige råd om endring av ting i livet. Kanskje også forbønn fordi vi tror det er makt i de foldede hender.

Disse endringer er ikke alltid noe som faller i god jord, fordi noen mennesker bare vil ha en aksept for å fortsette å leve som de gjør.

Det er de selvsagt i sin fulle rett til, for vi kan ikke under noen omstendighet påtvinge våre ønsker på andre selv om vi har en overbevisning om at dette er Guds ords anbefalinger.

En tommel opp for Guds ord

Hvis jeg som pastor/sjelesørger blir stående fast på min overbevisning og ikke vil endre ståsted, faller ikke det alltid i god jord. Jeg er av den oppfatning av at å gi Guds ord rett, vil alltid på lang sikt gi den beste frukt i et menneskes liv.

Så ja, egentlig står jeg fast på Guds ord fordi jeg håper og tror at Guds ord kan påvirke og skape endring både i tanker og følelser. Jeg tror at påvirkning fra miljø spiller en stor rolle når det gjelder utvikling av følelser og tanker omkring sitt eget ståsted.

Hva med søndagsskole og ungdomsarbeid? Skal vi kun snakke om kjærlighet løsrevet fra hva Bibelen sier om hvordan Guds kjærlighet egentlig er?

Skal vi slutte å disippelgjøre? Det betyr blant annet å lære dem å holde alt Guds ord har befalt. Skal søndagsskolelærere gå rundt med frykt i magen for å si noe som noen foreldre kan ta videre fordi et barn kanskje kommer litt fortumlet hjem?

Hjemmet og menighetens søndagsskole er snart eneste arena tilbake der Guds ord kan undervises i sin helhet.

Hvorfor lage en lov som er så uklar? Gjør den så klar at en spade kalles en spade og ikke et hageredskap, og vi vet hva vi sier nei eller ja til.

At et kirkesamfunn i sin helhet sier noe om en sak, reiser en ny problemstilling. Hva med enkeltmenigheter i kirkesamfunnet? Hvorfor holdes ikke høring blant menighetene i kirkesamfunnet?

Kongregasjonalismen, enkeltmenighetenes selvstendighet, står sterkt i mange kirkesamfunn. Likevel blir det rart å praktisere og lære noe lokalt som strider mot kirkesamfunnet nasjonalt sine råd.

Et rike som ligger i strid med seg selv er ikke beste utgangspunkt for framtiden.

Jeg taler på vegne av meg selv og min samvittighet og mitt enkle gangsyn. Hvis rommet til å veilede ut fra Guds ord også på disse følsomme områder skulle strammes inn eller forsvinne eller straffeforfølges, da går vi nye tider i møte.

Den eventuelt nye loven er på langt nær så uskyldig som den gir seg ut for. Jeg får bare håpe at loven om trosfrihet nuller den ut.