Er makroevolusjon mulig?

Professor Jarl Giske har en artikkel i Dagen 29. september der han omtaler artsdannelse. Slik han angir, virker det såre enkelt å få nye arter.

Jeg kan ikke forstå at det er riktig. La meg bruke Tiktaalik som et eksempel. På nettet er det mye informasjon og mange bilder av denne fisken. Se selv! Evolusjonister har hevdet at Tiktaalik er forløper til krypdyr.

Dette begrunner de med at de fremre finner hos Tiktaalik er påfallende store. Det har ført til antakelsen at disse finnene er forløpere til forlabber hos krypdyr.

Nå består organismer og organer av proteiner. Det betyr at hvis denne finnen skal bli til et lem, må det dannes en rekke nye proteiner. Noen proteiner skal danne muskler, andre blodårer og nerver, og atter andre brusk og bein.

Derfor er nydannelse av proteiner en absolutt forutsetning for makroevolusjon. Da møter vi et meget stort problem for naturalistisk makroevolusjon: Forutsetningen for å få nye proteiner er at DNA inneholder oppskriften til disse proteiner.

En slik oppskrift kalles et gen. Da forstår vi at et gen er spesifisert informasjon. Foreligger ikke genet, kan proteinet ikke bli til.

I vår kultur er naturalismen det rådende syn på vitenskap. Naturalismen fornekter at det finnes intelligente årsaker i naturen. Evolusjonslæren doserer at «vår nåværende viten er nøkkelen til å forstå fortiden».

Vi vet i dag at all informasjon kommer fra en intelligent kilde. Informasjon kan ikke oppstå av seg selv eller ved naturalistiske mekanismer. Men denne vår viten avviser evolusjonister.

De mener at all informasjon i livet er oppstått ved tilfeldighet. De aksepterer ikke intelligente årsaker. Denne avvisning er ikke basert på vitenskap, men er uttrykk for en naturalistisk ideologi. Naturalismen fornekter på denne måten en Skaper og Gud.

Det er naturprogrammer på enkelte TV kanaler. Et karakteristisk trekk er at «evolusjon» stadig brukes som forklaring på ulike biologiske forhold uten at det gis en begrunnelse for hvordan «evolusjon» kan makte det den får æren for.

Makroevolusjon har nemlig bare to årsaks-mekanismer: Endringer i arvestoffet, det vil si mutasjoner, og naturlig utvalg. Naturlig utvalg makter ikke å skape noe nytt- dens viktigste oppgave er å ta vare på de sterkeste i en art slik at den ikke dør ut.

Det betyr at mutasjoner blir den viktigste årsaksfaktor for makroevolusjon. Mutasjoner kan gi makroevolusjon kun på to måter: 1. Mutasjoner under graviditet og 2. mutasjoner i kjønnsceller.

Skal mutasjoner i fosteret føre til en ny art, må de komme tidlig under graviditeten, i den periode hvor organer anlegges. Men slike tidlige mutasjoner er ikke forenlig med liv siden de fører til dramatiske endringer.

Da gjenstår mutasjoner i kjønnsceller. Kjønnscellene inne-holder den opplysning som bestemmer avkommet. Hvis mutasjoner skal gi nye organer, for eksempel en lunge eller et øye, må de samarbeide.

De kan ikke være tilfeldige, men koordinerte. Populasjonsgenetikere forteller oss at det tar så lang tid å oppnå det tilstrekkelige antall koordinerte mutasjoner at den tilgjengelige tid ikke strekker til. Dette kalles gjerne «waiting time» problemet.

Matematikeren Ulam sa for mange år siden at det var ikke tilstrekkelig tid til at øyet kunne bli til ved mutasjoner. Hvis mutasjoner i kjønns-cellene ikke kan gi endringer som fører til makroevolusjon, rakner hele evolusjonslæren så langt jeg kan forstå.

Det kan være viktig å vite at kroppen er utstyrt med mekanismer for å fjerne og reparere mutasjoner som den altså oppfatter som noe skadelig. Slike avanserte reparasjons-mekanismer kan ikke bli til ved tilfeldighet.

Bare en intelligens makter det. Mutasjoner er en «skrivefeil» i DNA, og bryter ned informasjon, og er uten evne til å generere spesifisert informasjon.

Personlig er jeg overbevist om at Intelligent Design (ID) gir en langt bedre forklaring på livet enn evolusjonslæren. Vi kan nevne proteinsyntesen som et eksempel.

Sannsynlighets-beregning viser at proteiner ikke kunne bli til rent spontant på jorda før liv fantes. Alle biologiske proteiner dannes i en fabrikk som heter ribosom. Ribosomet måler 23 nanometer, slik at det er plass til over 40.000 på én millimeter!

Så det første protein i livet måtte dannes av ribosomet. Men nå består ribosomet selv av 50 proteiner. Hvor i all verden kom så disse 50 proteiner fra? Regner man med en intelligens i naturen, utgjør dette spørsmålet ikke noe problem.

Fornekter man intelligent aktivitet, kan dette spørsmålet ikke gis et adekvat svar. Vi kunne sagt mye om proteinsyntesen. Én ting er sikkert: Evolusjonen makter ikke å forklare proteinsyntesens mange ledd.

Som eksempel: For at proteiner skal kunne fungere i organ-ismer må de ha en helt spesifikk 3-dimensjonal struktur som evolusjonen ikke makter å tilføre.

Vi vet også at hver eneste celle i kroppen vår inneholder tusenvis av motorer som utfører livsnødvendige oppgaver. Det kreves spesifikk informasjon både for å skape dette nanomas-kineriet og for at deres arbeidsoppgaver utføres på rett måte. Jeg makter ikke å finne en adekvat evolusjonistisk forklaring på livets nanomaskineri.

Hver celle er som et stort laboratorium med utallige reaksjoner og prosesser som finner sted kontinuerlig. Et eksempel er Krebs cyklus.

Jeg har selv lenge vært overbevist om at denne cyklus ikke kan forklares med evolusjon. Derfor var det spesielt å se at den verdenskjente danske biolog Jørn Dyerberg er av samme oppfatning.

Dyerberg er den som viste betydningen av Omega 3-fettsyrer, og betraktes av kolleger som en levende legende. Ni måneder før vi ble født besto hver enkelt av oss av én enkelt celle som har undergått ikke milliarder, men milliarder på milliarder på milliarder reaksjoner.

Siden de fleste av oss ble født uten sykdom og misdannelser har alle disse reaksjoner forløpt på rett måte. De har fulgt en rekke detaljerte algoritmer som naturalistisk evolusjon ikke makter å forklare, men som forklares best med ID.

Et gen inneholder den detaljerte oppskriften for protein. Nå har man funnet at noen gener kan kode for mange proteiner- faktisk noen tusen. For at dette skal skje riktig, finnes meget kompliserte enzymsystemer som handler i henhold til en iboende informasjon som, så langt jeg kan se, bare kan forklares med ID.

Matematikkprofessor John Lennox er kjent av mange i Norge etter sitt besøk her. Han har debattert med mange ateister, og er en meget respektert kristen apologet med en stemme som rekker langt.

John Lennox er tilhenger av ID. Han argumenterer både mot kristen evolusjon og ung jord kreasjonisme. Jeg ønsker at så mange som mulig også blir kjent med James Tour som er en av verdens ledende vitenskapsmenn. Han er en av dem som siteres aller mest.

Du finner ham på YouTube! Tour forteller at han på to-manns hånd har spurt medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademi og Nobelpris vinnere om de kan forklare ham hvordan makroevolusjon kan være mulig. Ingen av dem har kunnet det, de innrømmer at de har ingen vitenskapelig forklaring.

Men, skriver Tour, når disse fremragende vitenskapsmenn uttaler seg offentlig, har de ingen betenkeligheter med å hevde at makroevolusjon er en realitet.

Plasshensyn tillater ikke at jeg tar med flere momenter. Jeg avslutter med å nevne at det kan være farlig å være Darwin-skeptiker. I USA har det lenge vært forbundet med stor risiko for lærere og professorer å offentlig støtte ID.

Det er i praksis å skrive sin egen oppsigelse. Den ateistiske maktelite har ikke gitt seg før slike skeptikere har blitt nøytralisert, enten ved oppsigelse eller ved å fratas undervisningsoppgaver.

Günther Bechly som er en høykvalifisert fossilforsker ble frosset ut av Statsmuseet for Naturhistorie ved universitetet i Stuttgart da han erklærte seg som skeptiker til evolusjon. Vi har nok en parallell situasjon i Norge.

Professor Steinar Thorvaldsen, som er leder av BioCosmos, Norge har nylig fått publisert en artikkel om livets «fine-tuning» i et høykvalitets tidsskrift. Han viser at design er den beste forklaring på slik fine-tuning.

Denne artikkelen fører nå til rabalder internasjonalt ene og alene fordi den bekrefter at biologi karakteriseres av design, som best forklares med en designer.

Når den beste forklaringen kommer på kollisjonskurs med Naturalismen, krever rådende konsensus at Naturalismens prinsipper er enerådende, og rager over vitenskapelige fakta.

En nettside jeg ofte besøker uttrykker at dette viser «the corruption of professional science». Det er mot denne bakgrunn vi må betrakte professor Giskes utsagn om makroevolusjon.