Er menneskeverdet en fiksjon?

«At det universelle menneskeverdet er en påstand og ikke et iboende faktum, er ingen svakhet. Det er en styrke.»

Dette uttalte Morten Horn i en kronikk i Vårt Land for noen år siden. Kan ateisten Horn og en gjennomsnittlig Dagen-leser finne sammen i en felles kamp for menneskeverdet?

Bakgrunnen for sitatet var debattant Aksel Braanen Sterris mye omdiskuterte uttalelser om at mennesker med Downs syndrom lever mindre fullverdige liv enn andre mennesker. En av de som ytret seg i debatten, var lege Andreas Wahl Blomkvist som mente at hele ideen om menneskeverdet var en fiksjon.

Det er denne uttalelsen Horn ga en viss rett. Ideen om menneskeverdet kan ikke bevises med naturvitenskapelige metoder. Man kan ikke framsette en hypotese om menneskets verdi som så kan studeres med mikroskop, matematiske utregninger eller laboratorieforsøk.

Slik ble verdensdagen for Downs syndrom markert i sosiale medier

Menneskeverdet er en påstand eller en fortelling som vi har nytte av eller i hvert fall velger å slutte oss til uten at vi kan bevise det. Det er i samme kategori som oppfatninger av hva som er vakkert eller tiltrekkende, tilliten til at det er trygt å gå ut døra hjemme eller i dypere forstand våre verdier og synet på verden. Ingenting av dette kan bevises, men vi forholder oss til det som sant likevel.

Menneskerettighetene ble ikke stadfestet på et tilfeldig tidspunkt i verdens historie. De ble formulert i en skjebnetid hvor menneskets verdi var krenket på sitt aller dypeste. På denne måten kan vi kanskje si at de er en frukt av en observasjon om hva som skjer når menneskeverdet ikke respekteres.

I så fall kan vi utfordre Blomkvists begrepsbruk. Fiksjon henspiller på noe som er helt tilfeldig, en fantasi, en forestilling som uten videre kan byttes ut med noe annet. Men sannsynligvis vil han være enig i at det ikke er tilfeldig hvilket menneskesyn vi omgir oss med. Menneskeverdet kan ikke påvises en gang for alle med universell gyldighet, det må beskyttes.

Det er av avgjørende betydning hvilket menneskesyn vi legger til grunn for våre relasjoner og vårt samfunn. Konsekvensen av å velge feil har vist seg å få grusomme konsekvenser.

Horn argumenter også godt for hvorfor menneskeverdet ikke bør avgjøres av ressurser eller egenskaper hos den enkelte: «Hvordan skulle vi håndtert det, om alles menneskeverd skulle rangeres og inngå som en variabel i menneskenes samhandling? Hvem skulle være dommeren, hvilke kriterier skulle gjelde?»

Vi kunne med andre ord omgitt oss med et menneskesyn som var basert på hvem som har de beste kortene på hånden, hvem som har mest penger, best helse eller har det kvikkeste hodet.

Grovt angrep på rettsvernet til de aller minste

Resultatet blir et samfunn der ikke bare noen grupper faller utenfor permanent, men som også er nådeløst mot enhver som faller nedover i hierarkiet på grunn av manglende helse, økonomi eller mulighet for å hevde sin rett. Med andre ord; i løpet av livet ville vi alle ligget tynt an.

Fra tid til annen blir jeg møtt med argumentet om at mennesker uten et religiøst livssyn umulig kan begrunne sitt menneskesyn eller menneskets verdi. Med tiden er jeg likevel blitt mindre opptatt av å arrestere agnostikere og ateister fordi de ikke har en endelig begrunnelse for menneskets verdi.

Får kritikk for abort-forslag: – Uansvarlig

Jeg kan innvende i samtaler at jeg synes rammeverket er mindre robust enn det kristne, eller at man ikke har en ekstern verdi å måle menneskeverdet mot. Men da må jeg også tåle å bli møtt med argumenter om at jeg baserer mitt menneskesyn på en idé som heller ikke lar seg bevise, noe som helt riktig er «en påstand og ikke et iboende faktum».

Uavhengig av hvem som vinner debatten, kan vi være enige om at det universelle menneskeverdet er det beste utgangspunktet for en felles innsats for sårbare grunner. Og da kan jeg også slutte meg til Morten Horns avslutningsappell fra 2017: «Det universelle menneskeverdet er villet og rasjonelt begrunnet – dét er dets største styrke.»