Debatt
Bernt Oftestad: Er protestanter kristne?
I avisen Dagen har det vært drøftet om katolikker er kristne. Noen avviser det. Naturlig nok driver de også misjon blant katolikker. Andre er mer sjenerøse og innrømmer at også vi katolikker er kristne. Jeg takker og bukker. Men jeg må samtidig innrømme at en formastelig tanke har streifet meg: Er protestanter kristne?
For mange tiår siden begynte et norsk misjonsselskap evangeliseringsarbeid i Sør-Amerika. Da misjonærer kom tilbake til Norge, la de vekt på hvor hedensk den stedegne befolkningen var. Det til tross for at de var katolikker, ja, kanskje nettopp derfor.
Den katolske kirke har ikke bare misforstått evangeliet, men er full av overtro, ikke bare i Sør-Amerika, men også i Europa. Misjonen ble motivert bl.a. ved antikatolisisme. Det var ikke så dumt, for antikatolisismen er en tung tradisjon i norsk protestantisme – fra reformasjonen og helt fram til i dag, selv om den nå ikke eksponeres så sterkt.
Over store deler av verden forvitrer de katolske folkekirker. Både i Europa og andre steder. Avvikende lære vinner innpass blant toppgeistligheten. Men bildet er ikke entydig.
Den nordiske (katolske) bispekonferansen publiserte for kort tid siden en reflektert betenkning om seksualitet og samliv som i dag vekker positiv gjenklang ut over i den katolske verden på grunn av den troskap mot skrift og tradisjon som her legges for dagen.
Vi vet at biskopene i Den norske kirke tenker totalt annerledes. I dag inngår kritikk av katolsk lære om seksuelt samliv og ekteskap i protestantisk antikatolisisme.
For noen dager siden var det en høytidelig kirkelig seremoni i Bergen. En ny protestantisk biskop ble innsatt. Mye pomp og prakt og mange vakre ord. Også kongen var der. To ting ble holdt fram som viktige: Nå får Vestlandet sin første kvinnelig biskop, tydeligvis en stor seier for Guds rike.
Dessuten slo avisen Dagen fast: «Bjørgvins første kvinnelige biskop forkynte Kristi oppstandelse uten blygsel.» Dette var altså en positiv nyhet (?!). Kanskje den til og med var uventet.
For en tid siden la den nye (kvinnelige) biskopen i Borg vekt på at «Vi må snakke om mensen, hormoner, syklus, fødsler, overgangsalder, vondt i kroppen, humørsvingninger. Ja, det hele. For kvinnen og mannen i gata vet for lite» (Dagsavisen 23.03). Her måtte ikke gammeldags blygsel sette sperringer. Stort at ikke bare mensen, men også oppstandelsen kan forkynnes «uten blygsel».
Den katolske indianske befolkning i Peru eller Ecuador tror nok litt for mye både på det ene og det andre. Folkekirkelighet i andre kulturer enn vår egen blir lett slik. Men hvordan er folkekirkeligheten i vårt eget land når vi plukker vekk den kirkelige kitsch?
Den er protestantisk og evangelisk, og den er statlig og demokratisk. Alle døpte har lisens til å bestemme over kirkens liv, tro og lære gjennom valg til de kirkelige råd.
Blant velgerne/medlemmene er agnostisisme og ateisme mer utbredt enn kristen gudstro. Bare et mindretall tror på Kristi legemlige oppstandelse. Kristen moral er antikvert for det overveldende flertall av kirkens medlemmer.
Den folkekirkelige protestantismen i Norge er med andre ord gjennomgripende sekularisert.
I dag er det grunn til å spørre: På hvilken måte er protestanter kristne?