Debatt
Er sunn skepsis konspirasjonsteoretisk vaksinemotstand?
Jeg stiller spørsmål ved håndteringen rund korona og koronavaksinen, men gjør det meg til vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker?
I et intervju med Dagen forteller vaksineforskeren Peter J. Hotez at han er «skremt av koblingen mellom vaksinemotstand og antisemittisme». Videre forteller han at «framveksten av høyrøstede aktører som forsøker å skremme folk fra å la seg vaksinere (…) er en farlig bevegelse som i USA har ført til enorme tap av menneskeliv».
Hva gjelder den første påstanden, så tviler jeg ikke på at det kan finnes antisemittiske holdninger blant såkalte vaksinemotstandere, men hvor mange er de? Utgjør de en større andel enn i den øvrige befolkningen? Finnes det statistikk? Og hva legger han i begrepet vaksinemotstander?
Personlig tilhører jeg kategorien som har vært skeptisk til både koronavaksinen og virkemidler benyttet for å folk til å ta denne, men gjør det meg til en vaksinemotstander? For øvrig er jeg glad i det jødiske folk og deres hjemland, tror på bibelske profetier, men er jeg en antisemitt når jeg mener at Israel gjennom drakoniske vaksinasjonstiltak har begått overgrep mot eget folk?
Hotez’ påstand om at skremsel mot vaksine i USA «har ført til enorme tap av menneskeliv», bør heller ikke stå uimotsagt. Hvilken empiri bygger han på?
Generelt er forskning for å avdekke menneskeliv spart pga. vaksinasjon krevende.
Nylig ble en studie publisert som hevdet at koronavaksinen i 2021 hadde spart 15 til 20 millioner menneskeliv i verden. Problemet er bare det at overdødeligheten det samme året var 10 millioner, og det er en statistisk umulighet at koronavaksinen på verdensbasis kan ha medført underdødelighet på mellom 5 og 10 millioner.
Hvis en antar 100 prosent vaksinasjonsdekning ville det ført til enda mer underdødelighet, noe som ytterligere illustrerer absurditeten i tallene fra studien.
Hvis vi nå holder oss til koronavaksinen, finnes det da noen saklig grunn til skepsis?
Koronavaksinen har benyttet ny teknologi som aldri før er brukt på mennesker, den ble hastegodkjent og langtidseffekter kjenner ennå ingen til.
Først, til tross for at mange unge og friske i praksis ble tvunget til å ta vaksinen for å hindre smitte, har Pfizer som markedsleder i ettertid innrømmet at den ikke var testet for dette. Vaksinebeskyttelse mot sykehusinnleggelse og død er nå i praksis fraværende, og det gjelder etter hvert også fjerde dose (Figur 9, s. 19).
Mer enn 7.300 bivirkninger er så langt klassifisert som alvorlige. Da 201 alvorlige bivirkninger etter svinefluensaen i 2009 senere ble oppjustert til 584, uttalte FHIs fagdirektør, Preben Aavitsland, at det var den «mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid».
Til tross for langt flere alvorlige vaksineskader av koronavaksinen enn svineinfluensavaksinen, har jeg ikke hørt Aavitsland problematisere dette, men lille julaften brukte han sin Twitter-konto til å sammenligne «antivaksere» med «putinister».
I tillegg vil jeg påpeke at det spesielt blant unge menn er økt forekomst av myokarditt etter koronavaksinasjon, med 50–60 prosent dødelighet etter fem år.
Helt til slutt, koronavaksinen har benyttet ny teknologi som aldri før er brukt på mennesker, den ble hastegodkjent og langtidseffekter kjenner ennå ingen til.
Er det da legitimt å være skeptisk? Ja. Er skeptikerne konspirasjonsteoretikere? Nei.
I et oppfølgingsintervju, forteller vaksineforsker Gunnveig Grødeland at hun har fått e-poster om at hun skal stilles for en Nürnberg-domstol. Jeg støtter ikke slike handlemåter, men utelukker samtidig ikke at håndteringen av korona, inkludert vaksinen, kan få et rettslig etterspill slik vi nå ser er på trappene i Sveits og Japan.
Hvem som evt. skal tiltales og for hvilke forhold, er det opp til andre å vurdere, men spesielt finner jeg grunnlovsbrudd mot barn begått av lovgivende og utøvende statsmakt graverende.
Dette mener jeg særlig bør få et rettslig etterspill, men selvsagt er ingen skyldig før en evt. rettskraftig dom foreligger.