Debatt
Er ulike syn på homofilt samliv kirkesplittende?
Å si ja til noe som Bibelen omtaler som synd, innebærer å bevege seg bort fra Skriften alene.
Som det tør være kjent, stemte et stort flertall i Kristiansand Frikirke mot at homofilt samliv er et bekjennelsesspørsmål. Det ble argumentert med at det ikke er kirkesplittende, fordi homofilt samliv ikke er nevnt i de bekjennelsesskriftene vi er forpliktet på.
Men det er for lettvint argumentasjon. Hvis man med bekjennelsesskriftene primært tenker på Confessio Augustana, står det selvsagt ikke noe der om dette spørsmålet, for det var overhodet ikke aktuell problematikk da den ble skrevet. Men over bekjennelsesskriftene står Bibelen. Bibelen er normen, bekjennelsesskriftene er avledet norm.
Annonse
I paragraf 2 av Frikirkens forfatning står det følgende: «Den Evangelisk Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner: De profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente (Bibelen) er Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv.»
Frikirkens bekjennelse til at Bibelen er Guds ord er også relevant når det kommer til spørsmålet om hvorvidt samlivsetikk er et bekjennelsesspørsmål. Å si ja til noe som Bibelen omtaler som synd, innebærer å bevege seg bort fra Skriften alene.
Ha sier Bibelen om dette spørsmålet?
1. Gud skapte mennesket, mannlig og kvinnelig, står det ordrett. M.a.o.: Det finnes bare to kjønn. At noen sliter med sin subjektive kjønnsidentitet, rokker ikke ved dette faktum.
2. Ekteskapet består av mann og kvinne, ikke av to av samme kjønn. Ekteskapet er ikke en sosial konstruksjon, men er innstiftet av Gud.
3. Ekteskapet består av ett par. Vi ser riktig nok eksempler på polygami i GT, men Jesus viser tilbake til begynnelsen, til Guds opprinnelige plan. Matt 19,4–5: «Han svarte: 'Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.'»
Luthers lille katekisme hører også med til våre bekjennelsesskrifter. Der har vi både budene og hustavlene. Det 6. bud med forklaring lyder slik: «Du skal ikke bryte ekteskapet. Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent liv i tanker, ord og gjerninger. Ektefolk skal elske og ære hverandre.»
Noen sier at Jesus ikke har uttalt seg om likekjønnede parforhold. Nei, ikke direkte, men i Mark 7,21–22 sier han:
Annonse
«For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.»
Hor er i Bibelen all seksuell omgang utenfor ekteskapet. Ingen av Jesu tilhørere ville ha tvilt på at dette også inkluderte likekjønnede forhold. Det var de kjent med fra GT: I 3 Mos 20,13 står det: «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig.»
Det er ikke synd å ha en homofil orientering eller annen seksuell identitet. Alle mennesker er skapt i Guds bilde. De er uendelig verdifulle og skal derfor møtes med respekt og kjærlighet. Men alternativet for en Jesu disippel som ikke er heteroseksuell, er å leve singel. Dette går frem av Jesu ord i Matt 19,10–12.
«Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»
Evnukker var den tids seksuelt avholdende. Jesus antyder her at noen avstår fra seksuelt samliv for himmerikets skyld. Dette vil koste for en Jesu disippel, men det er en konsekvens av å ta opp sitt kors og følge Jesus. Det er å miste sitt selvvalgte liv.
Men det gjelder ikke bare på dette området. En Jesu disippel må avstå fra alt som kan skille oss fra ham. En heteroseksuell enslig må også avstå fra seksuelt samliv. Men Jesus lover: «Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det» (Matt 16,25). Det er ikke noe mindreverdig i å leve enslig. Både Jesus og Paulus var det. Den enslige har mulighet for å tjene Herren i enda større grad enn den gifte (1 Kor 7,32).
Bjørn Helge Sandvei, som var lærer på MF, har stått åpent fram om sin tiltrekning til menn, og har gitt solide teologiske begrunnelser utfra Guds ord for hvorfor han lever enslig. Han sier bl.a:
«Jeg finner ingen spor i Bibelen av at Jesu åpne hjertelag for alle utstøtte medførte at han opphevet Guds bud for menneskelig samliv. Jesus som ikke fordømmer, kan ikke brukes som argument for å flytte grensene som Bibelen som helhet opererer med for rett og galt. Ingen mennesker har rett til å leve ut alle sider ved sin personlighet. – Deres (vårt) likeverd vises ved at det ventes samme etiske ansvarlighet av en homofil som av alle andre i samlivsetiske spørsmål.»
Annonse
Paulus, som taler med apostolisk autoritet, det vil si at hans ord er på linje med Jesu ord, nevner også andre forhold som en Jesu disippel må avstå fra. I 1 Kor 6,9–10 skriver han:
«Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.»
Man kan falle i disse synder, men man kan ikke leve i dem. Det hjelper ikke å si at det må være rett å leve ut sin homofile legning bare man er trofast i forholdet. Å utvise trofasthet i et syndig forhold gjør ikke synden mindre. Det er tilgivelse å få, men syndenes forlatelse er ikke syndenes tillatelse. Vil man ikke ta et oppgjør med disse syndene, kan man gå fortapt. Så alvorlig er det.
Derfor er dette spørsmålet kirkesplittende. Praksis viser også at der man går inn for å likestille to motstridende teologier, fører det som regel til splittelse og nedgang for menighetene. Men hvem er årsak til splittelsen? Allerede nå har dessverre flere meldt seg ut av menigheten vår.
Et annet viktig spørsmål som nesten aldri er framme i debatten, er hva som er barns situasjon i et likekjønnet ekteskap eller forhold? Er Frikirkens menigheter, som mener at dette ikke er et bekjennelsesspørsmål, villige til å godta at planlagt farløshet eller morløshet er i tråd med barns rettigheter og Guds vilje for familien? Hvis ikke, er det en gedigen selvmotsigelse å stemme for at likekjønnede par kan inngå et bibelsk ekteskap?
Barneperspektivet er fundamentalt. Hvis dette utelates, fortier man det som er en av bærebjelkene i en bibelsk og kristen begrunnelse for avvisningen av likekjønnet ekteskap og samliv.
Vi støtter derfor Synoderådets konklusjon:
«Å klassifisere ulike syn på likekjønnet samliv som ‘ikke et bekjennelsesspørsmål’, kan fort bli første steg på veien mot å akseptere to syn, altså at ett og samme kirkesamfunn kan operere med to gjensidig utelukkende lærer, som skal leve side om side. Mange erfarer at der det i første omgang ble åpnet for to likestilte syn, ble det etter hvert trange kår for det tradisjonelle synet.»
