Er underordning til hinder for evangeliet?

Ivar Vegge har skrevet fire artikler i Dagen der han tar oppgjør med underordnings- og tjenestedelingsprinsippet i NLM. Vegge er førsteamanuensis ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Vi vil knytte noen kommentarer til dette.

Vi er sterkt uroet over at en lærer ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole går imot den organisasjonen han representerer. Hvorfor gjør han det? Er ikke det illojalitet overfor hans arbeidsgiver? Vi undres også over at han fikk sine artikler offentliggjort i Dagen rett før generalforsamlingen til NLM begynte. Det var vel neppe tilfeldig!

Vegges påstander har fått en rekke gode svar i ulike motinnlegg i Dagen.

Johannes Kleppa imøtegår Vegge og skriver:

«Bibelen fører ein prinsipiell argumentasjon for underordning og hovudfunksjon langs fire liner, og det etter følgjande oppbygging: Forholdet i den treeinige Gud, forholdet mellom Kristus og kyrkjelyden, måten skapinga skjedde på og det som skjedde i syndefallet. Alt dette må ein ha med om det skal verta rett og sunn teologi, og med ein bibelsk rett og god praksis.» (Dagen 07.07.2022).

Den treeinige Gud og underordning

Disse fire linjene finner vi ikke i Vegges artikler.

Vegges bruk av bibeltekster er selektiv. Vi må spørre: Hvorfor drøfter han ikke teksten i 1 Tim 2,11–15 som er den mest grunnleggende og fundamentale i denne sammenhengen? Teksten lyder: «En kvinne skal ta imot læren i stillhet, hun skal underordne seg. Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer eller være mannens herre, hun skal være i stillhet. For Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse. Men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, så sant de holder ved i tro og kjærlighet og helliggjørelse, med sømmelighet.»

At han unngår denne teksten er forståelig ut fra hans syn på underordning og tjenestedeling, for den passer ikke inn i hans argumentasjon. Adams og Evas plass i skapelsen tas ikke opp.

I 1 Mos 2 sier Guds ord at Adam ble skapt først og ga navn til alle dyrene og fuglene.

«Men for seg selv fant mennesket ingen medhjelp som var hans like» (vers 20). Følgelig tok Herren et av Adams ribben og fylte igjen med kjøtt, bygde av det en kvinne og førte henne til mannen (1 Mos 2,21–22).

Både Adam og Eva er skapt i Guds bilde på forskjellig måte, men likeverdige og har fått ulike funksjoner og oppgaver. Derfor sier apostelen 1 Kor 11,3: «Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.»

Derfor er det en Guds ordning at ektemannen skal være 'hode' og at hustruen skal 'underordne' seg, noe som er begrunnet i skapelsen og ‘overleveringene’ som går tilbake til Jesus og apostlene. (Se 1 Kor 11,2.)

Ifølge Skriften regnes Adam som hovedansvarlig for syndefallet. Derfor taler Guds ord om at synden kom inn i verden ved ett menneske, Adam (Rom 5,12). Da Adam falt, falt hele menneskeslekten i synd, for han var vår representant i fallet.

Vegge hevder at formaningene i Bibelen om underordning har sin årsak i datidens asymmetriske samfunnsforhold mellom mann og kvinne, slave og herre. Han påstår videre at denne asymmetri er en frukt av syndefallet og skriver: «Selv den nærmeste og kjærligste relasjonen, forholdet mellom kvinne og mann, forvrenges og ødelegges: 'Mannen skal råde over deg (kvinnen).»

Med andre ord: Vegge er av den oppfatning at underordningen er ene og alene en konsekvens av syndefallet. Men da kommer han i konflikt med apostelen Paulus som sier at en kvinne skal underordne seg, og han begrunner det med både skapelsen og syndefallet (se 1 Tim 2,11–15), i forholdet til Den treenige Gud, forløsning og Herrens bud (Ef 5,22 ff.; 1 Kor 14,34 ff.).

Det som er begrunnet i skapelsen, syndefallet, forløsningen og Herrens bud, kan aldri i evighet være tidsbetinget.

Det undrer oss at ikke Vegge forklarer hva «underordning» betyr i Bibelen. Jan Bygstad sier at begrepet «underordne» – gresk hypotasso – er avledet av begrepet «taxis» (orden, ordning) og betyr å gå inn under den ordning som er gitt av Gud (Dagen 01.06.2022).

Underordning – hva er det?

Biskop Bo Giertz oversetter ordet med å «gå inn under Guds ordning».

Vegge spør: «Hva sier Misjonssambandet? Kan kvinners ' underordning', slik det beskrives i 1 Pet 3,1–7 fortsette? Hvis ikke en slik 'underordning' kan fortsette, hva er det da vi kan fastholde, og hvordan kan det vi vil fastholde, skilles fra det vi ikke vil fastholde?»

Det er ikke vanskelig å se hva han mener. Vi lever i en annen tid enn i tiden med hierarkiske forhold, og i dag dominerer likestillingsideologien i samfunnet. Vi har ikke slaver lenger, og derfor bør også kvinnene stilles likt med mannen i alle funksjoner i hjem og i menighet. Men det er ikke teologisk forsvarlig å trekke den konklusjonen på basis av skriftmaterialet i Bibelen.

Derfor er det uholdbart å forkaste den bibelske læren om «underordning», en ordning som er gitt av Gud i sitt ord ved sine apostler, Paulus og Peter.

Vegge hevder: «Ett av flere bibelske perspektiver på slavers og kvinners ' underordning' er derfor: 'Underordning' tjener evangeliets fremgang i en tid og en kultur som er gjennomsyret av sterk hierarkisk tenkning, og hvor slaver og kvinner hadde en helt annen status, verdi, makt og frihet enn menn.»

Men i dag er de samfunnsmessige forhold annerledes, følgelig mener han at 'underordning' kan være et hinder for evangeliet. At Vegge kan påstå noe slikt om en ordning som er gitt av Den treenige Gud, er villfarelse.

Vi hevder som Bygstad, at i det å gå inn under Guds ordning ligger det en stor velsignelse gjemt, likesom stor ulykke er konsekvensen av opprør mot Guds ordninger.

Vegge opponerer mot Paulus og Peter som var Jesu Kristi utvalgte apostler med myndighet fra Jesus selv til å lære og forkynne Guds ord. Han kommer dermed i konflikt med Jesus Kristus selv. Å avskaffe apostoliske formaninger fordi vi har andre samfunnsforhold i dag, er en svært alvorlig sak, ifølge Guds ord (Luk 10,16). At Gud skulle tillate mennesker i vår tid å oppheve apostoliske formaninger, er uforståelig for en bibeltro kristen. Det er opprør mot Gud.

Ivar Vegges forsøk på å likestille mann og kone i hjem og i menighet mislykkes. Han benytter seg av bibeltekster som han mener stemmer med hans egen oppfatning, men ser bort fra andre tekster som ikke passer med hans påstander.