Debatt
Er ytre høyre udemokratisk?
Det er påfallende hvordan norske og utenlandske medier tyr til ramaskrik og dramatiske kommentarer når partier på ytre høyre fløy gjør seg mer populære i valg. Det siste eksempelet på dette så vi etter første runde av sommerens valg i Frankrike, hvor ytre høyre partiet Nasjonal Samling (RN) ledet av Marine Le Pen, gikk kraftig fram.
Partiet fikk klart flest stemmer i den første valgomgangen. Dette utløste politisk kaos i Frankrike, men også hjemlige medier redegjorde for hvor farlig denne utviklingen er.
Annonse
Synonymt med at partier på ytre høyre fløy blir mer populære i befolkningen, skriver medier og kommentatorer at demokratiet er på en tilbakegående kurs og således truet. Er dette en rettferdig analyse? Er det i det hele tatt logisk og rett med slike utspill?
Begrepet «demokrati» og dets innhold har riktignok forandret seg mye fra sitt utgangspunkt i den greske antikken. Vi har opp igjennom historien tillagt ideen «demokrati» flere egenskaper, slik som frihet, maktfordeling og grunnleggende menneskerettigheter. I sin pureste form betyr demokrati først og fremst «folkestyre». Det er folket som skal bestemme hvem som skal regjere, basert på resultatet i valgene.
At ytre høyre-partier opplever vekst i popularitet og ved valg i land som Østerrike, Ungarn, Polen og Tyskland, er jo bare et uttrykk for at folket anser disse partiene som representative for sine meninger, verdier og visjoner. Er alle disse menneskene udemokratisk? Selvfølgelig ikke.
Tydelig blir forskjellen hvis partier som tilhører den ytre venstresiden gjør fremgang. Den utviklingen blir ofte omtale i positive ordelag og som progressivt. Ironien er at historien de siste 100 år viser at det nettopp er ytre venstre man virkelig skal bekymre seg over.
Kommunismen og den maniske likhetstanken som herjet i Kina under Mao Zedong og i Sovjetunionen under Josef Stalin, var en politikk som tok livet av flere titalls millioner mennesker. Likheten overskygget det meste av frihet. Sentrale og grunnleggende menneskerettigheter var ikke-eksisterende.
Hvorfor er ikke mediene mer kritiske når partier godt ute på venstresiden vokser i popularitet? Skal ikke også den tendensen betegnes som udemokratisk?
Jeg er urolig for at disse merkelappene, diagnosene og utstøtelsen som ytre høyre partier opplever, kun har som resultat å bringe politikkens sympatisører enda sterkere sammen. Deres visjon og følelse om å bli holdt utenfor samfunnet og mulighet for påvirkning, fikk en konstaterende episode i Frankrike mellom første og andre valgomgang, da sentrum-venstre mobiliserte kraftig for å holde ytre høyre partier utenfor makten. De var mer opptatt av å blokkere ytre høyre, og således la de få sjansen, enn at de selv skulle få makten. Dette er vel så udemokratisk som noe annet.
