Erfarne kristne etterlyses

I en kul­tur som nokså ukri­tisk dyr­ker det unge, fris­ke og nye, er det av­gjø­ren­de at den krist­ne kirke dan­ner en mot­kul­tur, skriver Dagen på lederplass.

Publisert Sist oppdatert

Ung­dom i Opp­drag sat­ser mer på men­nes­ker som er over 50 år gamle, for­tel­ler vi i da­gens Dagen. Det bør være til in­spi­ra­sjon for flere krist­ne mil­jø­er - og for krist­ne som har pas­sert mid­dags­høy­den i livet.

Ver­di­en av kon­takt mel­lom for­skjel­li­ge al­ders­grup­per blir ofte un­der­vur­dert i vår kul­tur. Vi er blitt vant med å tenke at ti­de­ne end­rer seg og at hver ge­ne­ra­sjon der­med møter en ny vir­ke­lig­het.

Men selv om sam­fun­net har for­and­ret seg svært fort de siste ti­åre­ne, er det mest grunn­leg­gen­de i livet li­ke­vel likt. Mange av men­nes­kets ut­ford­rin­ger er gjen­kjen­ne­li­ge til alle tider.

Ge­ne­ra­sjo­ne­ne tren­ger hver­and­re for å møte dem på en best mulig måte. Det gjel­der ikke minst dem som har en kris­ten tro.

Vel­stands­ut­vik­lin­gen har ført til at vi lever sta­dig len­ger. Den har også gitt oss mer å rutte med. Mens en nøy­som livs­stil stort sett var en dyd av nød­ven­dig­het for et par ge­ne­ra­sjo­ner siden, har vi i dag mange mu­lig­he­ter som for­gjen­ger­ne våre ikke kunne drøm­me om.

Flere lever et ma­ke­li­ge­re liv med kar­rie­re, hytte og sy­den­rei­ser, som Ken­neth Da­la­ker på­pe­ker i da­gens avis. Når mange går av med pen­sjon al­le­re­de tid­lig i 60-årene, gir det yt­ter­li­ge­re mu­lig­he­ter til å opp­le­ve ver­den og nyte livet.

Vi skal være takk­nem­li­ge for at de fles­te i lan­det vårt har fått det så godt. Sam­ti­dig gir det oss et stort an­svar. Hvis man be­gyn­ner å sette egne øns­ker og behov i sen­trum, og ten­ker mind­re på hva man kan bety for andre, blir det krist­ne fel­les­ska­pet lett en sal­de­rings­post.

Det er et tap for fel­les­ska­pet, men også for den en­kel­te tro­en­de. Når vi ikke prio­ri­te­rer å være sam­men med og tjene våre søs­ken i troen, står vi også i fare for å un­der­gra­ve vårt eget guds­liv. En kris­tens høy­es­te mål kan ikke være å til­freds­stil­le egne lys­ter mest mulig, men å elske Gud - og sin neste som seg selv.

An­sva­ret for å holde seg på et godt spor når man går over i en ny livs­fase, hvi­ler både på in­di­vi­det og på fel­les­ska­pet. Den en­kel­te tro­en­de bør være be­visst på hva man prio­ri­te­rer.

Selv om man har fått voks­ne barn og der­med stør­re flek­si­bi­li­tet i hver­da­gen og i fe­rie­ne, er det vik­tig å minne seg selv om hva det krist­ne fel­les­ska­pet betyr.

Kan­skje åpner det seg også nye dører? Det kan være at den nye livs­si­tua­sjo­nen fri­gjør en til opp­ga­ver som det tid­li­ge­re var vans­ke­lig å gå inn i.

Fel­les­ska­pet må på sin side være be­visst på å etter­spør­re dem som har er­fa­ring. De må ikke med rette føle seg over­flø­di­ge, men in­klu­de­res og ut­ford­res.

Det er vik­tig å spør­re seg om man byg­ger en for­sam­lings­kul­tur som er bære­kraf­tig og vekst­kraf­tig over tid. Dette er vans­ke­lig uten at man job­ber be­visst for å inn­lem­me ulike ge­ne­ra­sjo­ner.

Mange unge men­nes­ker øns­ker tet­te­re kon­takt med noen som har levd len­ger enn seg selv. Ikke minst kan det gjel­de unge som har opp­levd opp­ri­ven­de sam­livs­brudd mel­lom egne for­eld­re eller annet som har skapt av­stand. Men også for dem uten slik bagga­sje kan det være godt å ha nære re­la­sjo­ner med noen i en annen ge­ne­ra­sjon som er uten­for ens egen fa­mi­lie.

I en kul­tur som nokså ukri­tisk dyr­ker det unge, fris­ke og nye, er det av­gjø­ren­de at den krist­ne kirke dan­ner en mot­kul­tur. I Bi­be­len blir sam­hø­rig­he­ten mel­lom de tro­en­de på tvers av alder fram­he­vet flere ste­der. Mer enn noen gang tren­ger vi å ar­bei­de for at disse idea­le­ne skal bli vir­ke­lig­het.

Powered by Labrador CMS