Erfarne kristne etterlyses
I en kultur som nokså ukritisk dyrker det unge, friske og nye, er det avgjørende at den kristne kirke danner en motkultur, skriver Dagen på lederplass.
Ungdom i Oppdrag satser mer på mennesker som er over 50 år gamle, forteller vi i dagens Dagen. Det bør være til inspirasjon for flere kristne miljøer - og for kristne som har passert middagshøyden i livet.
Verdien av kontakt mellom forskjellige aldersgrupper blir ofte undervurdert i vår kultur. Vi er blitt vant med å tenke at tidene endrer seg og at hver generasjon dermed møter en ny virkelighet.
Men selv om samfunnet har forandret seg svært fort de siste tiårene, er det mest grunnleggende i livet likevel likt. Mange av menneskets utfordringer er gjenkjennelige til alle tider.
Generasjonene trenger hverandre for å møte dem på en best mulig måte. Det gjelder ikke minst dem som har en kristen tro.
Velstandsutviklingen har ført til at vi lever stadig lenger. Den har også gitt oss mer å rutte med. Mens en nøysom livsstil stort sett var en dyd av nødvendighet for et par generasjoner siden, har vi i dag mange muligheter som forgjengerne våre ikke kunne drømme om.
Flere lever et makeligere liv med karriere, hytte og sydenreiser, som Kenneth Dalaker påpeker i dagens avis. Når mange går av med pensjon allerede tidlig i 60-årene, gir det ytterligere muligheter til å oppleve verden og nyte livet.
Vi skal være takknemlige for at de fleste i landet vårt har fått det så godt. Samtidig gir det oss et stort ansvar. Hvis man begynner å sette egne ønsker og behov i sentrum, og tenker mindre på hva man kan bety for andre, blir det kristne fellesskapet lett en salderingspost.
Det er et tap for fellesskapet, men også for den enkelte troende. Når vi ikke prioriterer å være sammen med og tjene våre søsken i troen, står vi også i fare for å undergrave vårt eget gudsliv. En kristens høyeste mål kan ikke være å tilfredsstille egne lyster mest mulig, men å elske Gud - og sin neste som seg selv.
Ansvaret for å holde seg på et godt spor når man går over i en ny livsfase, hviler både på individet og på fellesskapet. Den enkelte troende bør være bevisst på hva man prioriterer.
Selv om man har fått voksne barn og dermed større fleksibilitet i hverdagen og i feriene, er det viktig å minne seg selv om hva det kristne fellesskapet betyr.
Kanskje åpner det seg også nye dører? Det kan være at den nye livssituasjonen frigjør en til oppgaver som det tidligere var vanskelig å gå inn i.
Fellesskapet må på sin side være bevisst på å etterspørre dem som har erfaring. De må ikke med rette føle seg overflødige, men inkluderes og utfordres.
Det er viktig å spørre seg om man bygger en forsamlingskultur som er bærekraftig og vekstkraftig over tid. Dette er vanskelig uten at man jobber bevisst for å innlemme ulike generasjoner.
Mange unge mennesker ønsker tettere kontakt med noen som har levd lenger enn seg selv. Ikke minst kan det gjelde unge som har opplevd opprivende samlivsbrudd mellom egne foreldre eller annet som har skapt avstand. Men også for dem uten slik baggasje kan det være godt å ha nære relasjoner med noen i en annen generasjon som er utenfor ens egen familie.
I en kultur som nokså ukritisk dyrker det unge, friske og nye, er det avgjørende at den kristne kirke danner en motkultur. I Bibelen blir samhørigheten mellom de troende på tvers av alder framhevet flere steder. Mer enn noen gang trenger vi å arbeide for at disse idealene skal bli virkelighet.