Eric Liddell og seiersløpet

Dagen tar i sin leder på nettet 27. juni fram den skotske idrettsmannen Eric Liddell. I år er det 100 år siden han vant sin overraskende seier på 400 meter under OL i Paris i 1924 og en del av fortellingene rundt det.

Allerede i 1981 ble denne interessante idrettsmannen hentet fram fra glemselen igjen, takket være filmen «Ildvognene» («Chariots of fire»). Det var en film som vant fire Oscar-priser; en av dem for beste musikk.

Sønn av misjonærer

Eric Liddell ble født i Kina i 1902. Hans foreldre var misjonærer, og da han selv døde i det samme landet 43 år senere, var også han i misjonstjeneste. Som student var han en aktiv idrettsmann, og utmerket seg både i cricket, rugby og friidrett.

Hans beste øvelse var 100 meter løp.

I 1924 ble han tatt ut til det britiske OL-laget. Så viste det seg at 100-meterkonkurransen skulle gå på en søndag, og som kristen ville han ikke konkurrere på helligdagen.

Han var favoritt på øvelsen og ble utsatt for et stort press for å løpe likevel. Ifølge filmen skal han ha blitt innkalt til selveste prinsen av Wales, den senere kong Edward 8., som la et betydelig press på ham for å endre mening.

Løpet

Men Eric Liddell nektet å vike, og det endte med at han løp 400 meter i stedet, en øvelse han ikke var på langt nær så god i. Men ikke bare vant han den; han satte en olympisk rekord som ble stående i 12 år.

Noen år etter OL i Paris – der han også tok bronse på 200 meter – ble Eric Liddell ordinert til misjonstjeneste, reiste til Kina og giftet seg med en misjonærkollega. De fikk tre døtre.

I 1941 reiste kona og døtrene til morens hjemland Canada på grunn av krigen, men Eric ble igjen i Kina. I 1943 ble han internert av japanerne og i februar 1945 døde han i fangeleiren. Siden han både ble født og døde i Kina, har kineserne regnet ham som sin første OL-mester, ifølge wikipedia.

Modig valg

Det er gått 100 år siden Eric Liddell gjorde sitt kontroversielle og modige valg. Spørsmålet om man kan konkurrere på søndager eller ei, er ikke lenger noen aktuell problemstilling for verken kristne idrettsutøvere eller andre.

Men enig eller uenig, Eric Liddells valg fortjener respekt som uttrykk for en integritet, en holdning og en respekt for egen tro. Det var ting som var viktigere for ham enn det å vinne en medalje.

Man kan si om ham, både som idrettsmann og menneske, at han fulgte apostelen Paulus sin formaning og «fullførte løpet».