Debatt
Erik Selle: Vi trenger en Kennedy i vår tid
Geir Tønnesen viser en interesse for Konservativt som er beundringsverdig. Alle burde få med seg Konservativts politikk generelt og utenrikspolitikk spesielt. Tønnesens evne til gjengivelse av partiets standpunkt er dog mindre beundringsverdig, derfor diskuterer han i grunnen mye med seg selv, i likhet med arrogansen til den godeste Karl Andreas Jahr i Korsets Seier.
Fra sistnevnte er det nærmest underholdende at en redaktør i et organ for en bevegelse som har produsert pasifister og militærnektere i 100 år fremstiller seg selv som aktør for forsvarsevne og tvetydig krigsretorikk uten evne til å analysere en sluttilstand. Hadde Jahr støttet Konservativt fra 2013 så hadde Norge lagt 10 år foran sin nyvunne storsatsing på Forsvaret.
Annonse
Tønnesen sitter på sin side i USA og synes å få en stadig større mental distanse til gamlelandet og de realpolitiske virkeligheter i dagens Europa. Han synes å skrive fra en opplevelse av fremdeles å befinne seg i en symbiose av 30-tallet og 70-tallet.
Geir Tønnesen er en intelligent mann. Han er for intelligent til ikke å forstå forskjellen på «forståelse» for en handling og «aksept» for en handling. Det er helt riktig at Konservativt har en oppfattelse av hvordan Russland har tenkt, hva de hele tiden har sagt, hva som kunne komme til å skje og faktisk har skjedd.
Det betyr ikke at vi aksepterer angrep på en fri nasjon, men vi erkjenner den realpolitiske virkeligheten som utløste den. Det var ikke vanskelig å forutse at Russland ikke en gang ville risikere NATO på Krim. At vi forstår det betyr ikke at vi aksepterer det, men det var åpenbart at det ville gå som det har gått. Og i rettferdighetens navn ville USA aldri ha akseptert en tilsvarende situasjon i Mexico eller Canada.
Tønnesen glemmer demografien i sin visdom, Krim består av svært mange som ville orientere seg mot Russland og situasjonen på Krim bærer klare paralleller til løsrivelsen av Kosovo fra Serbia. Jeg har ikke sett Tønnesen skrive flammende innlegg om Kosovos tilbakeførelse til Serbia.
Både Tønnesen og Jahr referer til Hitler, München og Chamberlain. Da må de trekke konklusjonene av sin egen retorikk, argumentere for invasjon av Russland og likvidering av Putin. Først når de gjør det kan leserne ta denne retorikken på alvor.
For oss andre så ser vi etter ledere som president Kennedy. En klok statsmann som visste å bruke kombinasjonen av militær resolutthet og forhandlingsvilje. Det reddet verden fra en atomkrig. Vi trenger en Kennedy i vår tid.
Tønnesen vet at Konservativt har hatt det mest ekspansive programmet for å styrke norsk forsvarsevne siden vår tilblivelse. Militærnekterne i Korsets Seier har kanskje derfor vært tilbakeholdne med å skrive noe positivt om partiet? Partiet har i tillegg vært positivt til politikken til President Trump og i særdeleshet hans bidrag til å få opp forsvarsbudsjettene i Europa.
USAs President Biden holder så langt igjen på langtrekkende våpen inn i Russland. Da vil NATO kunne sies å være i krig med Russland siden disse avanserte våpensystemene må bemannes av amerikansk personell og styres av amerikansk teknologi. En slik eskalering vegrer demokratenes president seg for. Selv om ikke Tønnesen gjør samme vurderinger som Konservativt, så gjør altså President Biden det.
Annonse
Norsk basepolitikk er endret. Et svakt norsk forsvar har gitt behov for permanent amerikansk tilstedeværelse, og det delvis kamuflert av det politiske miljøet. Et sterkt norsk forsvar i en NATO-allianse med en balanse mellom styrke og beroligelse har tjent Norge vel og vil fortsatt tjene Norge vel. Det er også i amerikanske interesser at Norge fører en selvstendig sikkerhetspolitikk innenfor alliansen.
Tønnesen harselerer over at Konservativt er opptatt av næringslivet i Finnmark. Det er langt fra Colorado til Kirkenes. Han synes egentlig ikke å kjenne mye til tilstanden i norsk økonomi. Ja, staten går så det griner mens Bedriftsforbundet advarer om små og mellomstore bedrifter i privat sektor som har alarmerende økende grad av konkurser. Og næringslivet i Øst-Finnmark er hardt rammet av sanksjonene.
Hva bryr en Tønnesen seg om det? Opprettholdelse av befolkningen og næringsvirksomhet i Finnmark er av kritisk betydning for norsk sikkerhet, og for NATO-alliansen. Det bekymrer ikke Tønnesen, men det bekymrer partilederen i Konservativt. USA har handlet rekordnivå av uran fra Russland i løpet av denne krigen og Tyskland kjøper gass, men sanksjoner som kun raserer norsk næringsliv uten å berøre Russland en tøddel syns Tønnesen er moralsk riktig?
Tønnesen fabulerer om dobbeltkommunikasjon. Vår linje har vært gjentatt til det kjedsommelige og kan oppsummeres i følgende punkter:
Konservativt har konsekvent fordømt angrepet på Ukraina.
Konservativt støtter norsk våpenstøtte til Ukraina.
Konservativt mener forhandlinger mellom partene er nødvendig, og må prøves før det eskalerer til en krig vi i det minste må forstå konsekvensene av og begynne å forberede oss på.
Og hvis Tønnesen skal være ærlig, så vet han at Konservativt står sammen med store deler av verden i dette synspunktet. Selv redaktøren i Korsets Seier ender ved forhandlingsbordet, etter en lang inkonsistent raljering mot Konservativts påpekelse av det samme bordet.
