Erik Selle: Vi trenger en Kennedy i vår tid

Geir Tønnesen viser en interesse for Konservativt som er beundringsverdig. Alle burde få med seg Konservativts politikk generelt og utenrikspolitikk spesielt. Tønnesens evne til gjengivelse av partiets standpunkt er dog mindre beundringsverdig, derfor diskuterer han i grunnen mye med seg selv, i likhet med arrogansen til den godeste Karl Andreas Jahr i Korsets Seier.

Fra sistnevnte er det nærmest underholdende at en redaktør i et organ for en bevegelse som har produsert pasifister og militærnektere i 100 år fremstiller seg selv som aktør for forsvarsevne og tvetydig krigsretorikk uten evne til å analysere en sluttilstand. Hadde Jahr støttet Konservativt fra 2013 så hadde Norge lagt 10 år foran sin nyvunne storsatsing på Forsvaret.

Tønnesen sitter på sin side i USA og synes å få en stadig større mental distanse til gamlelandet og de realpolitiske virkeligheter i dagens Europa. Han synes å skrive fra en opplevelse av fremdeles å befinne seg i en symbiose av 30-tallet og 70-tallet.