Ernas angrep på journalister
Mens amerikanske medier kjemper mot stempelet som «folkefiende», velger Erna Solberg å kalle norske journalister for «blodtørstige».
Vi lever i en tid med sterke angrep på mediene. Spørsmålet er om pressen noen gang har vært utsatt for en mer alvorlig bakvaskelseskampanje enn den vi akkurat nå går igjennom.
Donald Trump ble verdens mektigste mann blant annet ved å hamre løs på mediene. I valgkampen raste han mot pressen som han kalte «syke løgnere» eller bare «fake news media». Og populært var det. Jubelen stod i taket rundt om på arenaene når Trump pekte på reporterne bak i lokalet og skjelte dem ut for åpen mikrofon.
Annonse
De som trodde han skulle bli mildere i ordbruken etter å ha flyttet inn i Det hvite hus, tok grundig feil. Trump har snarere blitt ytterligere radikalisert etter at han ble president. Det gjelder ikke minst i mediekritikken. Den grove utskjellingen av pressen nådde et foreløpig høydepunkt da USAs president i flere Twitter-meldinger i juli kalte media for «the enemy of the people», som oversatt blir «folkefienden».
Her i Norge er «en folkefiende» mest kjent som tittel på et Ibsen-skuespill. Men begrepet har en lang, mørk og faktisk også blodig historie i hendene på despotiske regimer. For eksempel ble uttrykket «Volksfeind» brukt om jødene i Hitler-Tyskland for å vise hvilken trussel denne gruppen utgjorde mot det tyske samfunnet.
Nå brukes altså samme begrep av USAs demokratisk valgte president om en annen del av det amerikanske demokratiet, den fjerde statsmakt, pressen. Da er det ikke rart at mediene i landet nå går sammen for å markere hvor farlig denne utviklingen er.
Avisen The Boston Globe har invitert amerikanske mediebedrifter til å skrive lederartikler som en motreaksjon mot det de kaller president Trumps «skitne krig mot den frie pressen». 200 aviser og nyhetsbyråer har etterkommet oppfordringen, og lederne står på trykk i disse dager.
Vi lever heldigvis i en helt annen virkelighet her i Norge. Også vi kan oppleve samme typen ordbruk om pressen, men da fortrinnsvis fra nettroll og tastaturkrigere i kommentarfeltene og ikke fra politikkens topplan.
Desto mer overraskende er det derfor at vår egen statsminister, samtidig som amerikanske medier kjemper mot karakteristikken som folkefiende, også velger å bruke ord hun ikke før har gjort om norske journalister. Da Erna Solberg tirsdag kommenterte mediedekningen av Sandberg-saken, klaget hun på at journalistene hadde vært «blodtørstige» i sin jakt på svar.
Vi er skuffet over at statsministeren velger å bruke et slikt skjellsord om norske journalister som i denne saken ikke har gjort annet enn sin samfunnsplikt. I en situasjon der viktige verdier settes i spill av en norsk statsråd, er det selvfølgelig pressens klare oppgave å stille de vanskelige og nærgående spørsmålene.
Det skyldes ikke blodtørst, men et ønske om å gjøre den jobben som mediene er satt til i et fritt, vestlig demokrati.
