Ernas EU-drøm i det blå

Erna Solberg sier til VG at «EU-medlemskap har blitt stadig viktigere». Men likevel kvier hun seg – igjen – for å ta en ny EU-debatt nå. På den måten prøver hun å berede en mulig debatt, uten å risikere at et Høyre i fullt firsprang på meningsmålingene snubler i første hinder. Når en høy andel også av Høyres velgere er mot EU-medlemskap, er dette risikosport for partilederen.

Landsstyret i MDG mer oppriktige: De vil gjerne sende en ny EU-søknad så snart som råd.

Problemet for Høyre er å finne det rette tidspunktet og et vinnerargument når trassige nordmenn skal overtales. Lovprisning av samarbeid om tonnevis av dyre overskuddsvaksiner som EU nå sliter med å bli kvitt, er neppe noen innertier.

Heller ikke ambisjoner om «et ryddig arbeidsliv», som Erna drister seg til å nevne, når vi ser at et nytt innleieforbud som verktøy mot sosial dumping vekker oppstandelse i Brussel – fordi det kan stride med EUs Vikarbyrådirektiv.

Det å la EU få råderett over Svalbard og ressursene på kontinentalsokkelen, samt å la EUs fiskeflåte utfolde seg i nordområdene, er neppe et gullkort for ja-sida.

Håper EU-tilhengerne kanskje på at den norske krona blir så svak at nordmenn snart vil omfavne euroen? Eller nøler de med å sette i gang sin offensiv midt under det som kan bli nok en ødeleggende europeisk finanskrise. En vaklevoren Deutsche Bank truer med å undergrave så vel euroen som drømmen om en europeisk bank- og kapitalmarkedsunion.

Det norske folk har to ganger sagt klart og tydelig ja til folkestyre og nei til EU-medlemskap. Dette har vært et lykkelig valg både for folk flest og for norsk næringsliv.

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av kontinenter og verdensdeler. Internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater er en forutsetning for en solidarisk verdensorden. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby.

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!