Eskaleringen fortsetter mellom Israel og Hizbollah

Litt før midnatt, norsk tid, begynte meldingene å renne inn om nok et israelsk angrep mot Hizbollahs våpenlagre i Bekaadalen nordøst i Libanon. Som vanlig gikk det ikke lenge før det kom filmsnutter fra angrepet på sosiale medier.

Det israelske angrepet var mer eller mindre en reprise av angrepet mandag kveld. Selv om den israelske hæren har bekreftet at de stod bak angrepene, har det vært relativt taust om hva som er blitt angrepet og hvilken effekt angrepene har hatt.

Preventive angrep?

Gitt at angrepene har vært i Bekaadalen, som ligger relativt nær den syriske grensen til Libanon og langt inne i sedertreets land, så virker det som om det er viktige våpen som blir angrepet.

Det har nemlig lenge vært pekt på at Hizbollah har raketter som kan nå over hele Israel.

Med angrep to sene kvelder på rad så er det nærliggende å tro at dette handler om preventive angrep fra Israels side. Det vil si at Israel vil ødelegge mest mulig av den langtrekkende rakettkapasiteten til Hizbollah før den libanesiske organisasjonen kommer med sitt varslede motangrep.

Hizbollah svarte også på angrepene, onsdag morgen og utover formiddagen. Det ble da sendt flere titalls raketter mot Galilea og Golanhøyden. Svaret til den sjiamuslimske organisasjonen skilte seg også ut denne gangen. Det ble skutt mer rettet mot sivile mål og hus ble truffet i byen Katzrin som er Golanhøydens administrasjonssenter.

Droner over Genesaretsjøen

Senere onsdag formiddag gikk også flyalarmen ved Genesaretsjøen, da en drone fløy fra Libanon og sørover. Samtidig har også Israel angrepet mål i Sør-Libanon som svar på morgenens rakettsalve. Der ble det også drept et medlem av den iranske revolusjonsgarden.

Det er grunn til å tro at det vil bli avfyrt flere raketter fra Libanon utover dagen og at Israel vil svare i etterkant.

Israels angrep på dybden i Libanon må også ses i sammenheng med det pågående våpenhvileforhandlingene som er ledet av USA med støtte av Egypt og Qatar. Fra USA har det den siste uken blitt forsøkt meldt om en viss optimisme i de pågående forhandlingene.

Samtidig har Hamas sagt at de ikke aksepterer tilbudet og det er usikkert om de vil sende folk til Kairo for å gå i direkte forhandlinger.

Fastlåst i Gaza

I denne prosessen har statsminister Benjamin Netanyahu angivelig gått med på amerikanernes forslag. Det store spørsmålet knytter seg til den såkalte Filadelfi-korridoren mellom Gaza og Egypt, som Israel har tatt kontroll over.

Netanyahu vil at Israel fortsatt skal ha kontroll der, mens Hamas vil ha kontrollen over grensen.

Kontroll i området gir ikke bare muligheter til å smugle varer fra Sinai i Egypt til Gaza, men det gir også store økonomiske inntekter til Hamas. Noen ganger direkte og andre ganger i form av skattlegging av smuglere som opererer i området. Filadelfia-spørsmålet har de siste ukene kommet stadig lengre frem i media som utfordringen, men det er også andre spørsmål som må avklares.

Så langt er altså Hamas ikke klar til å gå med på en avtale. Det vitner om at selv etter omtrent ti og en halv måned med krig er den palestinske organisasjonen langt unna å bli knekt. Netanyahu har også fra sin side kommet med utsagn som er tiltenkt hans egne tilhengere, om at han vet hvordan han skal forhandle.

Nedtellingen har begynt

På tross av en viss amerikansk optimisme virker det nå som om forhandlingene har kjørt seg fast og at møtet i Kairo vil bli et siste forsøk på å få til en avtale. Det er trolig i lys av dette at en må se angrepene mot våpenlagrene i Libanon de siste par døgnene.

Israel vet at det vil komme et større angrep fra Libanon. Det er også mulig at det kommer et fra Iran, men gitt at de varslede angrepene har dradd ut i tid, så har man fra Israels side besluttet å komme fienden i forkjøpet.

Det er ikke utenkelig at det vil komme flere slike angrep langt inne i Libanon de kommende dagene. Og det er også trolig at vi blir litt klokere på om hva som er truffet i Hizbollahs velutrustede våpenlagre de kommende dagene.

Gisler eller koalisjon

For Netanyahus del så fortsetter hans spill for å beholde makten. I går kom det melding om at likene av seks personer som ble kidnappet av Hamas ble hentet ut av den israelske hæren. Ifølge israelske media er det mest sannsynlig at de seks døde som et resultat av et israelsk bombeangrep tidligere i år.

Det er nå 109 gisler igjen i Gaza og 73 av dem er fremdeles erklært å være i live, men det absoluttet tallet av levende gisler er usikkert. Det som er sikkert, er at klokken tikker for de gjenlevende gislene.

For Netanyahu er det bare to spørsmål som gjelder: Blir det en avtale ryker koalisjonen og han er muligens ferdig som statsminister. Samtidig er ikke trykket fra protestene for frigjøring av gislene sterke nok til å velte regjeringen. Statsministeren har også vært mer tilbakeholden med å åpne opp en full krig mot Hizbollah i nord.

Motvillig inn i Libanon?

På den andre siden har også den israelske hæren gjort det klart at de ikke vil klare å frigjøre alle gislene med militære midler.

Krigen i Gaza er på mange måte ved veiens ende militært. Den gamle militærstrategen Clausewitz sa en gang at: Krig er politikk med andre midler. Den britiske generalen Graeme Lamb sa en gang at Clausewitz ikke fullførte setningen. Det skulle vært lagt til: og den må vende tilbake til politikerne.

For Israels del vil det si Netanyahu. Foreløpig har han klart å manøvrere seg gjennom press fra USA og trusler fra den ytre høyresiden i regjeringen. Med den økte eskaleringen i nord de siste dagene kan han fort få en ny Libanon-krig i fanget. En krig han egentlig ikke vil ha.

Da må selv manøvreringsmesteren Netanyahu ut i farvann han til nå har prøvd å unngå.

Dette dilemmaet gir kanskje et lite håp om en løsning i Kairo. Samtidig kjenner det fleste det gamle uttrykket fra Midøsten: «Hundene gjør, men karavanen ruller videre.» Og hvilken vei den karavanen ruller blir først avgjort i USA under valget 5. november.