Espen Aas svarer: Jeg har lest Det nye testamentet flere ganger

Forfatter Øystein Johnson kritiserer i tirsdagens utgave av Dagen om det han omtaler som det «malplasserte hanegal» i Dagsnytt 18-sendingen 19. september der Dag-Inge Ulstein bekreftet at han likevel ville bli leder av partiet.

Som de fleste vet hadde Ulstein gjentatte ganger benektet at det var aktuelt for ham å ta vervet etter Olaug Bollestads avgang 22. august. Min kommentar «Og det ville jo være fristende å lure på om det var en hane som gol et sted» da intervjuet var over, var ikke, slik Johnson forsto det, for å sammenligne ham med «en kujon som sviktet», men snarere med en som flere ganger benektet noe før han endret mening.

Som programleder i et av Norges mest sette og hørte nyhetsprogrammer, ville jeg jo selvsagt aldri komme med noen personkarakteristikker av denne typen. Men ettersom Ulstein har et tett forhold til både Jesus og et parti, valgte jeg sammenligningen med glimt i øyet.

Peter benektet sitt kjennskap med Jesus, men vendte seg så tilbake til ham (og fikk både tilgivelse og en mening med sitt videre liv). Men som med alle kjappe kommentarer i en direktesending (og denne kom opp der og da) er det selvsagt fare for å bli misforstått.

Jeg mottok både positive og negative tilbakemeldinger på uttalelsen. Slik det ofte er med sendingene.

Og mens jeg har oppmerksomheten, vil jeg gjerne oppklare enda en ting. For Johnson viser også til noe annet i samme innlegg, nemlig en kommentar fra to år siden, da jeg dekket bisettelsen til dronning Elizabeth II av Storbritannia.

På et spørsmål fra studio om hvordan folk oppfattet seremonien i Westminster Abbey, kommenterte jeg at flere jeg hadde snakket med savnet å høre mer om dronningen som menneske. Før jeg tørt og ironisk la til at det jo var «en finstemt seremoni med tydelige religiøse overtoner». Som det jo selvsagt er i bisettelser i kristne regi, men forskjellen er at det da som oftest også snakkes om avdøde som person, noe som ikke skjedde i London den dagen.

Det ble nesten utelukkende sitert fra og vist til Bibelen, mens det knapt ble vist til dronningen selv. Mange briter reagerte negativt på dette, både overfor oss og via sosiale medier.

Men løsrevne setninger fra direktesendinger kan som nevnt lett misforstås, og min svært gode og nå dypt savnede kollega Tomm Kristiansen var vel den første som kommenterte – og misforsto – på Facebook.

Jeg oppklarte det hele i tråden, og Tomm skrev han syntes det var morsomt. Skribent Arild Rønsen i Klassekampen forsto kommentaren med en gang, og skrev blant annet «maken til upersonlig bisettelse (..) kan jeg ikke huske å ha vært vitne til» i en egen avis.

Men etter at avisen Vårt Land laget et oppslag på den opprinnelige reaksjonen til Tomm, samt diverse andre reaksjoner – uten noensinne å ta kontakt med meg – har historien levd sitt eget liv som om jeg var overrasket over at det var de nevnte «religiøse overtoner».

Ironi og sarkasme på direktesendingen er en risikosport. Også når man har lest Det nye testamentet fra perm til perm slik undertegnede faktisk har, og det opptil flere ganger.