Debatt

DET SAMME? Så er spørsmålet om likeverd alltid må innebære likestilling, skriver Espen Ottosen. Bildet er fra åpningsmøtet tirsdag under NLMs generalforsamling 2022 på Oslofjord Convention Centre.

Espen Ottosen: Jesus er likeverdig med Gud

Det finnes ingen tvil om at Misjonssambandet fastholder den kristne lære om at Jesus er sann Gud. Så langt jeg kan forstå, skapes heller ingen usikkerhet om dette i dokumentet «Sammen i tjeneste».

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med at Ivar Vegge publiserte fire omfattende kronikker om underordning – og forholdet mellom menn og kvinners tjeneste i kristent arbeid – ga jeg noen kommentarer til Dagen. Disse var kortfattede, og når Sigurd Grindheim i Dagen 4/7 synes å ha misforstått noe av det jeg sa, vil jeg gjerne bidra med en oppklaring.

Vegge tok opp en rekke temaer og tekster i sine kronikker. Et av de viktigste handlet om forholdet mellom underordning og kristologi.

Ifølge Grindheim har Vegge påpekt at «én av NLMs uttalelser om underordning har henvist til at Sønnen skal være evig underordnet Faderen, en påstand som kommer i strid med den bibelske lære om Sønnens vesenslikhet med Gud». Men så langt jeg kan se, leser Vegge og Grindheim dokumentet «Sammen i tjeneste» fra 2012 noe feilaktig. Det prøvde jeg også å få fram i Dagen i nevnte intervju.

Utgangspunktet for denne diskusjonen er ordene i 1 Kor 11,3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud». I «Sammen i tjeneste», som er 40 sider langt, drøftes denne teksten i noen få avsnitt. Følgende sies kategorisk: «Når kvinnens underordning knyttes til Jesu underordning i forhold til Gud, er det åpenbart et likeverdighetsforhold mellom de to kjønn.»

Jeg mener denne setningen viser at Misjonssambandet ikke ønsker å så noen tvil om at Jesus er likeverdig med Gud. Ordene viser også at vi tar avstand fra enhver underordningstenkning som gjør kvinner mindreverdige. Det er ikke minst viktig å få fram når noen forsøker å sette likhetstegn mellom underordning og undertrykkelse – slik for eksempel Abid Raja har gjort.

Så er spørsmålet om likeverd alltid må innebære likestilling. Det er relevant å diskutere både når temaet er underordning i ekteskapet og når vi drøfter formuleringen om at «Kristi hode er Gud». Det er ingen tvil om at Jesus, da han levde som menneske, underordnet seg Guds vilje. I Getsemane ba han: «Men ikke som jeg vil, bare som du vil» (Matt 26,39). Men kan det være at ordene fra Paulus utelukkende sikter til Jesu situasjon da han var et menneske midt iblant oss?

Ordene viser også at vi tar avstand fra enhver underordningstenkning som gjør kvinner mindreverdige.

Vegge bruker i sin kronikk mye plass på de amerikanske teologene John Piper, Bruce Ware og Wayne Grudem. Ifølge Vegge har disse tolket 1 Kor 11,3 dit hen at Faderen «evig hersker over» Sønnen. De har også erkjent at en slik formulering «kommer i konflikt med den oldkirkelige bekjennelsen hvor Kristus er 'av samme vesen som Faderen' og 'ett med Faderen' i status, makt og ære».

Temaet er viktig siden det handler vår forståelse av Jesu natur og om treenigheten. Jeg er enig med Vegge i at det er teologisk problematisk å hevde at Faderen evig hersker over Sønnen. Samtidig vil jeg påpeke at Misjonssambandet i «Sammen i tjeneste» verken bruker slike formuleringer eller henviser til de amerikanske teologene. Derfor rammer ikke kritikken fra Vegge vårt ståsted.

Riktig nok står det i «Sammen i tjeneste» at 1 Kor 11,3 viser oss at begrunnelsen for underordning i ekteskapet er tidløs: «Den har sin evige parallell i forholdet mellom Faderen og Sønnen, og mellom Kristus og menigheten». Kanskje er det denne setningen Grindheim mener er en «arbeidsulykke».

Vegge problematiserer også formuleringen «evig parallell» fordi Jesus ikke på noe vis er underordnet Gud. Han skriver: «Skriften og bekjennelsen gjør en forskjell mellom den evige Sønnen (pre-eksistent og opphøyet) og Sønnen som menneske (inkarnert).»

Igjen vil jeg presisere at jeg er helt enig med Vegge og Grindheim i at Jesus har samme makt og myndighet som Gud. Men jeg er ikke sikker på at dokumentet «Sammen i tjeneste» faktisk sier noe annet selv om det kan diskuteres om formuleringen «evig parallell» er uheldig. Samtidig mener jeg det bør være mulig å drøfte åpent om ordene i 1 Kor 11,3 utelukkende henviser til «Sønnen som menneske».

Noen vil kanskje spørre om en sammenheng finnes mellom ordene i 1 Kor 11,3 om hodestruktur og de ulike tekstene om underordning. En slik kobling gjøres ikke i denne teksten, men i Ef 5,22–23 begrunnes oppfordringen til kvinner om å underordne seg nettopp med at «mannen er kvinnens hode» før det sies «slik Kristus er kirkens hode».

Parallellen vi finner flere ganger mellom Kristus og menigheten og mellom kvinnen og mannen gjør det vanskelig å betrakte underordning som en rent tidsbestemt ordning. Uansett betyr ikke et slikt ståsted å problematisere at Jesus er sann Gud.

Powered by Labrador CMS