Espen Ottosen og Olof Edsinger: Hvorfor gjøre homofili til en særlig stor synd?

Mener kristne med en klassisk samlivsetikk at ingen synder er mer alvorlige enn de som omhandler homofili? Svaret er nei. Men det betyr ikke at vi bør støtte en ny teologi om ekteskap og homofilt samliv.

Alle våre feiltrinn

Faren for at konservative kristne oppfattes som for opptatt av seksuelle synder – og kanskje særlig homofili – synes temmelig åpenbar. Dette er tross alt et tema som har skapt mye debatt og diskusjon i kristne miljøer i flere tiår. Derfor vil vi starte med å si at det er svært uheldig hvis inntrykket er at vi betrakter homofilt samliv som en særlig stor eller alvorlig synd.

Mener aksjonsgruppe «kuppet» homofili-avstemming i kirke – medlemmer melder seg ut

Fra en side sett er det problematisk å gradere synder etter alvorlighetsgrad. I Jakob 2,10 står det: «For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle». Det er alltid alvorlig å bryte Guds bud, for alle synder kan i forlengelsen føre til fortapelse.

Slik sett er det avgjørende at vi kommer til Gud med alle våre feiltrinn, nederlag og synder – om de handler om seksualitet eller noe helt annet. Bare slik kan vi tilgis.

Seksuelle syndere

Nettopp derfor er homofilt samliv – i likhet med andre former for utukt – et viktig tema. For vi befinner oss i en situasjon der mange kirkeledere, prester og forkynnere vil velsigne et homofilt samliv fremfor å kalle de som lever i homofile relasjoner til omvendelse. Konsekvensen blir at mennesker ikke gis anledning til å søke tilgivelse, frelse og å starte et nytt liv.

De fleste av oss innser at vi hver eneste dag lar være å elske Gud og vår neste. Vi tråkker galt i det vi gjør og i det vi sier.

Ja, også tankene våre og motivene våre handler om mye annet enn å elske Gud og medmennesker. Derfor er det urimelig å betrakte lesbiske, homofile, biseksuelle eller transpersoner som større syndere enn andre. Vi er alle syndere.

Er ulike syn på homofilt samliv kirkesplittende?

Ja, vi er også alle seksuelle syndere. De aller fleste av oss erkjenner at vårt seksuelle begjær kan rette seg mot andre mennesker enn vår ektefelle – eller være et begjær fylt av egoisme fremfor kjærlighet.

Men en slik situasjon gir oss ingen rett til å endre kirkens lære om synd og å si at homofile relasjoner står under Guds velsignelse. Kirkens oppgave er til alle tider å kalle syndere til omvendelse. Tilgivelsen fjerner syndene våre, men den tar ikke bort radikaliteten ved Guds bud og hans kall til et hellig liv.

Syndens konsekvenser

Selv om gradering av synder i kategorier som alvorlig eller bagatellmessig er problematisk – ikke minst fordi det virkelig viktige er om syndene våre er tilgitte eller ikke – er det videre ingen tvil om at konsekvensene av det vi gjør galt kan variere stort. Det har større konsekvenser å drepe et annet menneske enn å skjelle det ut.

I tilknytning til seksuelle synder sier Jesus at «den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd mot henne i sitt hjerte» (Matteus 5,28). Slik får han frem alvoret ved synd som foregår i tankene våre – selv om bare Gud kan se en slik synd. Like fullt vil et ekteskapsbrudd i et menneskehjerte ofte få mindre dramatiske konsekvenser enn å være fysisk utro mot sin ektefelle.

Menighet skiftet ekteskapssyn – får likevel bli i svensk frikirke

Noen seksuelle synder har store konsekvenser, ja, de kan ødelegge liv. Eksempler er incest og overgrep. Iblant kan utroskap føre til vonde og opprivende skilsmisser som rammer barn på et fundamentalt vis.

Når vi vurderer konsekvensene av synd kan det iblant stemme at homofilt samliv er mindre alvorlig enn andre brudd på det sjette bud. Men det betyr ikke at det er nødvendig å forkaste, eller være taus, om hva Bibelen sier om temaet.

Antagelig fantes det fantes personer allerede i urkirken som ville bagatellisere problemet med seksuelle synder (se 1 Kor 5-7). Til menigheten i Korint tok derfor Paulus et oppgjør med en slik holdning med ordene:

«La dere ikke føre vill» (1 Kor 6,9; se også Ef 5). Vi ønsker å følge oppfordringen fra Paulus og avstå fra å bagatellisere seksuelle synder som ikke nødvendigvis har store synlige og alvorlige konsekvenser.

Et annet utgangspunkt

Rent generelt tror vi at det er viktig for kristen etikk å vektlegge hva slags konsekvenser – positive og negative – ulike handlinger har. Men det betyr ikke at vi først og fremst sier nei til homofilt samliv fordi vi er sikre på at de som velger å gå inn i en homofil relasjon før eller senere vil innse at et slikt forhold ikke gir et godt liv.

Vårt utgangspunkt er rett og slett et helt annet. Vårt utgangspunkt er ikke at kristen etikk bør mene at all seksuell aktivitet som omfattes av samtykke er uproblematisk.

Det skyldes at vi ut ifra en rekke bibeltekster både tror at Gud har skapt seksualiteten vår og at han har satt ekteskapet mellom mann og kvinne som rammen for seksuelt samliv.

Også sekulære tenkere, som feministen Louise Perry i boken The Case Against the Sexual Revolution, har påvist negative konsekvenser av mottoet «Har du lyst, har du lov» (også om samtykke alltid kreves).

Sentral pastor vil hindre splittelse: – Frikirken bør frasi seg alle vigsler

For oss handler det dypest sett om en skapelsesordning som Gud har etablert. Det får alltid negative konsekvenser når et samfunn vender ryggen til Guds ordninger.

Det er for eksempel svært bekymringsfullt at så mange barn i vår tid ikke vokser opp i stabile familier – med sin biologiske far og mor.

Guds gode vilje

Vi tror altså at Bibelens forordningen springer ut av Guds gode vilje. Og vi tror at det ofte – men ikke nødvendigvis i livet til ethvert individ – er mulig å se fordelene ved å begrense seksuell aktivitet til ekteskapet mellom mann og kvinne.

Så vil vi i flere artikler utdype hvorfor vi ikke overbevises av de argumentene som gjerne brukes i kristne sammenhenger til støtte for en ny holdning til homofilt samliv.

Espen Ottosen og Olof Edsinger vil gjennom seks artikler besvare vanlige innvendinger mot en klassisk kristen forståelse av seksualitet og samliv. Dette er artikkel 1.