Et 150-årsminne: Han som ble far til «Fretex»

Frelsesoffiseren Reinert Gundersen ble født for 150 år siden, 24. oktober 1873. Han var nummer fire i en forholdsvis stor søskenflokk som vokste opp på Fjærkleivene i daværende Holt kommune.

Både i 1870- og 1880-årene var kristenlivet på Sørlandet preget av vekkelser, ikke minst ved det som skjedde i Vegårshei. Reinert hadde slektninger i Vegårshei og tilbrakte flere av barndommens somre der. Disse slektningene var preget av vekkelsen i bygda, og denne påvirkningen var både Reinert og hans mor også preget av.

Da den «nye sekta» Frelsesarmeen startet virksomhet i Tvedestrand i 1889, skjedde det med aktiv støtte fra vekkelsesfolket i Vegårshei. Da hadde Reinert allerede hatt sitt første møte med Frelsesarmeen. Det skjedde i Arendal noen måneder før, der han hadde vært på besøk, sammen med sin mor. Han var derfor en av de få lokale som i hvert fall hadde møtt denne nye bevegelsen, noe som gjorde at han også følte han måtte ta den i forsvar når samtalen kom inn på den.

Etter kort tid meldte han seg til tjeneste som frelsessoldat i Tvedestrand, og året etter meldte han seg også til tjeneste som offiser.

En mai-dag i 1891 reiste han ut i Armeens tjeneste. I første omgang skulle han bare til Lillesand.

Lillesand ble ett av de stedene på Sørlandet der Frelsesarmeen aldri klarte å få fotfeste. I perioden 1890–92 gjorde man flere forsøk på å i gang fast virksomhet, men uten å lykkes. Det eneste sporet etter Frelsesarmeen som man finner i Lillesand i dag, er en container for tøyinnsamling til Fretex – på sitt vis også et minnesmerke over Reinert Gundersen, som vi skal komme tilbake til.

Som så mange av Reinert Gundersens samtidige i Frelsesarmeens pionertid, hadde han tilnærmelsesvis ingen formell utdannelse. Han var den typen menneske som vokser med oppgavene, og som hele livet drev iherdig selvstudium. Han fikk derfor tidlig store oppgaver i Frelsesarmeen.

Men han var også nødt til å betale mye av den prisen pionérinnsats innebærer: Han var menighetsleder i en tid der det var daglig kost at offiserene ble trakassert både verbalt og fysisk, og hvor det å være dørvakt under møtene kunne innebære risikoen for å bli trukket med i slåsskamper, og hvor man kunne bli fengslet for å ha latt møtene vare for lenge.

Reinert Gundersen var bare 25 år gammel da han i desember 1898 fikk en oppgave som bare kan sammenlignes med de en biskop har: Han ble leder for alt Frelsesarmeens arbeid i Troms og Finnmark, med tittel som divisjonssjef. Det var en oppgave han nødig ville være alene om, og i mai 1900 giftet han seg med kaptein Hilda Helgesen, som hadde vært frelsesoffiser siden 1894. De fikk to barn sammen.

Som divisjonssjef hørte Reinert Gundersen til lederskapet i den ennå forholdsvis unge bevegelsen. Og mange oppgaver lå og ventet. I 1904 ble han leder for rehabiliteringsarbeidet blant menn.

Dette arbeidet vokste under hans ledelse. Det ble etablert suppekjøkken der hjemløse kunne få seg et måltid varm mat for nesten ingenting, og hadde de ikke såpass som «nesten ingenting», var også «ingenting» god nok betaling.

Man åpnet også et vedhoggeri der menn kunne få arbeidstrening, og i 1905 tok Gundersen initiativet til at arbeidsmarkedsbedriften «Elevator» ble startet. Det var denne som ble forløperen til det som i dag er kjent som Fretex.

Ved oppstarten ble Elevator betegnet som et industrihjem. Tanken bak dette prosjektet var rett og slett en tanke om å gjenreise selvrespekten hos personer som, selvforskyldt eller uforskyldt, hadde falt ut av arbeidslivet. I en artikkel i Krigsropet i 1906 spør han både seg og leserne om ikke det å gi mat og losji, uten å forvente noe tilbake, kanskje gjør mer skade enn gagn.

Men han ble aldri noen «Tøffe-Reinert» som jaget ut de som ikke kunne eller ville arbeide. I stedet kommer han flere ganger tilbake til suksesshistoriene fra Elevator, og forteller om fordums drukkenbolter og slåsskjemper som er blitt omvendt til Gud og nå er både arbeidsomme og edruelige.

I industrihjem-konseptet lå også en tanke om gjenbruk av både klær, møbler og annet, slik at dette kunne komme til nytte, enten ved å bli delt ut eller solgt rimelig. Her må man kunne si at Reinert Gundersen var generasjoner forut for sin tid. De mange tusen røde innsamlingsboksene til Fretex som står over hele landet er både sammen og hver for seg minnesmerker over kreativiteten til gutten fra Fjærkleivene på Sørlandet.

Det vil føre for langt å referere Reinert Gundersens mange oppgave og utfordringer i Frelsesarmeens tjeneste. De førte ham til nordiske land som Sverige, Danmark og Finland, men også til London og Argentina.

Han var den første norske frelsesoffiseren som ble forfremmet til oberst og senere til kommandørløytnant; for øvrig en rang som ikke finnes mer.

Han hørte nok til de som heller ville slites ut enn å ruste vekk, og å si at han brant sitt lys i begge ender er i hvert fall ingen overdrivelse. Det hadde da også sin pris: Bare 60 år gammel måtte han trekke seg fra aktiv tjeneste og ble pensjonert.

I desember 1940 døde han stille og rolig, 67 år gammel. I de sju mellomliggende årene hadde dagene stort sett hatt nok med seg selv. Av og til talte han ved noen møter, og han skrev noen artikler i Frelsesarmeens blader.

I dag er det ikke så mange som vet hvem Reinert Gundersen var. Men han fortjener å bli husket som sørlandsgutten som ble en av Frelsesarmeens internasjonale ledere, som var pioner for arbeidet i sitt hjemland og – ikke minst; som mannen bak Fretex-ideen.