Debatt
Et år med smerte og håp
24. februar er det et år siden Putin startet sitt brutale angrep på et fredelig og demokratisk naboland. Det har vært et år med smerte for det ukrainske folk. Samtidig har den ukrainske motstandskraften, støttet av vestlig samhold og vilje til å bidra både humanitært og militært, gitt håp.
Norge har fra første stund stilt seg på Ukrainas side. Kun dager etter invasjonen la regjeringen bort et 60 år gammelt norsk prinsipp om ikke å sende våpen til land i krig. Den militære og humanitære hjelpen fra Norge har vært viktig, og et nytt steg ble tatt sist torsdag: Nansen-programmet for Ukraina.
Annonse
Statsminister Støre fikk et bredt stortingsflertall med på en forpliktelse til å støtte landet med 75 milliarder kroner over fem år. Støtten er både humanitær og militær, noe Rødt sa nei til, og inkluderer nødhjelp til krigens indirekte offer i sør, noe Frp sa nei til. De andre partiene stiller seg bak fullt ut, og president Zelensky takket det norske folk, Stortinget, regjeringen og statsministeren for tryggheten dette gir, og lederskapet som er vist.
Det norske folk har også vist seg fra sin beste side her hjemme. Av krigens millioner av flyktninger har 40.000 så langt kommet til Norge. De har blitt tatt imot med åpne armer av folk og kommuner over hele landet. Evnen til å kaste seg rundt og finne løsninger, har vært stor. Det trengs også i fortsettelsen, for det kan komme minst like mange i år.
Uansett er våre utfordringer små i forhold til smerten ukrainerne – inkludert våre nye naboer rundt om i landet – opplever og føler på. La oss vise dem at vi forstår det, og samtidig at vi deler håpet: om fred i et fritt land, om trygghet i Europa, selv om det kan ta tid.
