Et barn er født i Betlehem – ikke i en stall, men i en grotte

Har du noen gang vært i Fødselskirken i Betlehem? Ikke det? Men om du kommer dit en gang og ønsker å se hvor Jesus-barnet ble født, så bare følg strømmen av folk. Alle skal dit. Hvor leder den? Til en «stall»? – Nei. Til en grotte.

En pussig ting: Undertegnede har hørt mange juleandakter, men aldri har noen nevnt at Jesus ble født i ei grotte: Hvor ble det av «stallen»? På den greske grunnteksten fins ikke det ordet. Men var det en krybbe, er tanken om at det også fantes en stall, nokså nær. På norsk er stall et rom for hester. Ingen hadde vel slike dyr i Betlehem, de var for soldater.

Men esler var der helt sikkert. En krybbe er ei kasse av tre eller stein til dyrefôr. Jeg kunne tenke meg at Den hellige familie tok inn i et sauefjøs – der sauene nok var ute på markene, ja – men at husets esel var til stede. Trolig måtte det låne vekk krybba si.

Husrom

For Lukas skriver at barnet «ble lagt i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted» (2,7). Men dit kom gjeterne samme natt. Vismennene kom trolig mye senere, for da «gikk de inn i huset [!] og fikk se barnet og dets mor» (2,11). Vakre fortellinger har ofte dramatikk – den onde Herodes myrdet alle barn i Betlehem som var to år eller yngre: «Dette svarte til den tiden han hadde fått vite av vismennene» (Mt 2,16). Josef måtte i hast ta med seg sine og flykter til Egypt.

Sannsynlig kronologi

At vismennene ankom etter en god stund, er også rimelig fordi Jesus ble omskåret på den 8. dag, trolig i Betlehem. Siden, da «renselsestiden var forbi», (3. Mos 12.2f.) hører vi at Jesus ble båret fram i Tempelet i Jerusalem. Altså skjedde heller ikke møtet mellom Den hellige familie og profetene Simon og Anna før ca. 40 dager etter fødselen (Luk 2,21ff.).

«Rekkefølgen» skulle da bli denne: A. Jesus blir født. B. Gjeterne kommer. C. Maria er ifølge Moseloven «uren» i sju dager. D. Jesus blir omskåret på den 8. dagen, trolig i Betlehem. E. Jesus blir båret fram i tempelet i Jerusalem. F. Josef og Maria ofrer et par turtelduer eller to dueunger (de var altså fattige (3. Mos 5,7). G. Opphold i Betlehem. H. Vismennene kommer. I. Josef og den lille familien rømmer. Kort tid deretter: barnemordene. J. Ifølge egyptiske tradisjon: Den hellige familie oppholder seg i Egypt i tre år og ni måneder. K. Retur til Israel ca. år 4. f.Kr. da Herodes er død. L. Opphold i Nasaret.

Grotten

Den anonyme forfatteren av skriftet «Jakobs protoevangelium» fra ca. år 145 er den første som nevner en grotte for Jesu fødsel. En annen og mer troverdig er kirkefaren Justin Martyr. Han drev en filosofskole i Roma, men var født i Nablus, ca. 70 km nord for Betlehem. Han skriver ca. år 157: «Det fins en landsby i jødenes land, 34 stadier [7 km] fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første prokuratoren i Judea» («Apologia», I, 34). Og ca. 10 år senere: «Men da barnet skulle fødes i Betlehem og Josef ikke kunne finne losji der i landsbyen, tok han inn i en viss grotte nær ved, og det var mens de var der at Maria fødte Jesus og plasserte ham i en krybbe» («Dialogus cum Trophone» 78).

Helena

Kirkefaren Origenes, som da han bodde i Caesarea ved havet ca. år 247, bekrefter ”( ..) at en grotte blir vist fram i Betlehem hvor han ble født og krybben i grotten er der hvor han ble svøpt.» («Contra Celsum» 1,51). Biskop Eusebius i Caesarea, «kirkehistoriens far», skriver ca. år 338 at Helena, keiserens mor, lot reise en kirke over den grotten i Betlehem hvor Frelseren ble født – «han (..) fornedret seg slik at han til og med måtte bli født i en grotte på Jorden, og stedet for hans fødsel var kalt Betlehem av jødene» («The Life of the Blessed Emperor Constantine», 31 og 33).

Fødselskirken

Hvordan keiser Konstantins mor fikk reist en kirke over denne grotten, er også dokumentert i romeren Sozomens kirkehistorie ca. år 440: «Helena reiste to kirker, den ene i Betlehem nær grotten hvor Kristus ble født» bok II, 2). Likeledes skriver Socrates Scholasticus omtrent samtidig at Helena reiste en kirke «over grotten i Betlehem ble Kristus ble født i kjød» («The Ecclesiastical History», kap. 17). Denne kirken ble innviet 31. mai år 339. En åttekantet apsis var plassert rett over grotten. Midt i denne hvelvingen var det en fire meters bred åpning som gjorde det mulig å se ned i grotten. Fra koret gikk det trapper ned (jf. Murphy- O’Connor: «The Holy Land. An Oxford Archaeological Guide», 2008, 232). En pilegrim, kalt «Bordeaux Anonymus», forteller ca. 333 om grotten. En annen anonym pilegrim, fra Piacenza i Italia, forteller at trappene ned var «fryktelig smale». Om disse er de samme, så kan jeg bekrefte det!

Venus/Adonis

Rundt år 400 bor kirkefaren Hieronymus i en grotte like ved/under Fødselskirken der han oversetter Bibelen fra hebraisk og gresk til latin. Der beklager han seg over hvordan keiser Hadrian, trolig ca. år 135, jager jøder og slike som han anså som å være en jødisk sekt – de kristne – bort fra Golgata og Fødselsgrotten i Betlehem. Han skriver: «Fra tiden fra keiser Hadrian til da keiser Konstantin styrte, en periode på rundt 180 år, var stedet som var blitt vitne til oppstandelsen [i Jerusalem] opptatt av en statue av Jupiter, og der klippen hvor korset sto, hadde hedningene reist en marmorstatue av Venus som var gjenstand for tilbedelse (...). Til og med i mitt eget Betlehem – som stedet nå er, det mest velsignede sted i Verden (...) ble overskygget av en Tammuz-lund, det er Adonis, og den samme grotten hvor Jesusbarnet kom med sitt aller første smerteskrik, ble gjort om til et elskovssted for Venus» («Letters of St. Jerome», 58,3).

Trolig skjedde dette like etter Bar Kochba-opprøret i 132–135 da romerne fordrev alle jøder fra landet etter ordre fra keiseren. Hvorfor ble det så reist en hedensk helligdom for Venus på et antatt øde og isolert sted som over en grotte i Betlehem? Da ligger det nær å anta at stedet allerede på denne tiden var gjenstand for kristen tilbedelse – fordi det ble ansett som Jesu fødested.

Marmorkledd grotte

Biskop Cyril av Jerusalem bekrefter ca. år 370 Efrata (Betlehem) som Jesu fødested («Catecheses», 12,20). I den spanske pilegrimen Egerias dagbok fra ca. 10 år senere heter det at hun deltok i en gudstjeneste «i den kirken i Betlehem hvor den grotten fins hvor Jesus ble født» («Diary» kap. 42). Arculfus var en fransk biskop som dro på pilegrimsreise til Det hellige land ca. år 670. Om besøket i Betlehem forteller han at « i det østlige hjørnet av landsbyen er det en naturlig grotte der den krybben fins som Jesu mor la Herren i. Like ved er stedet hvor hun fødte ham. Hele grotten er forsynt med kostelig marmor» («The Pilegrimage of Arculfus in the Holy Land», 1889, bok II).

«(..) Der song dei for fyrste gongen, ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny».

Jakob Sande, fra juleheftet «Jul i Sunnfjord» (Skrevet som 25-åring i 1931).