Et bønnens hus for alle folkeslag

I Jesaja 56.7 leser vi; Dem (dvs. de fremmede som har sluttet seg til Herren, fra vers 6) fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt bønnehus.

Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.

Bibelselskapets 2011-utgave oversetter det hebraiske ordet « Ha-ammim» med « folk», til tross for at den vanligste oversettelsen av «Ha-ammin» i Det gamle testamentet er « folkeslag».

Når Jesus henter frem teksten fra Jesaja 56, i Markus 11 brukes ordet «Ethnesin», det greske ordet for «folkeslag» i flertall. I Matteus 21 og Lukas 19 er «folkeslagene»-delen av Jesu sitat fra Jesaja 56 ikke tatt med.

Vi er vant til å høre om viktigheten av bønn når denne teksten blir referert til, eller forkynt over. Vi har kanskje også hørt kallet til misjon forkynt ved samme teksten; for at folkeslagene skal komme til tro.

Men sist Gud viste meg dette bibelverset, var det våre egne forsamlinger som ble utfordret. Utfordret både til å be for folkeslagene, men også til å åpne dørene slik at folkeslagene kan komme og be til Gud hos oss.

Bare slik kan våre bønnehus, eller bedehus, bli et bønnens hus for alle folkeslag, som Jesaja profeterte. Vi må altså bygge forsamlinger for folkeslagene. Ingen av våre Gudshus, eller lokalmenigheter, er kalt til å bygge felleskap som er mono-kulturelle.

Da ville Jesajas profeti slått feil, og veksten ville stagnert relativt raskt. Gud kaller alle folkeslag inn til seg, og inn i våre forsamlinger (som bønnens hus).

Jeg er overbevist om at vi må vende oss bort fra å dyrke vår egen kultur i bønnehusene våre. Hvis Guds folk dyrker sin egen kultur, hvordan skal Gud da bruke vår forsamling til oppfyllelsen av profetien i Jesaja 56?

Er du usikker på andre kulturer enn den norske? Det er jeg også. Men Guds ønske er allikevel å åpne menighetene våre for folkeslagene.

Er du usikker på andre kulturer enn den som din aldersgruppe liker? Jeg kan også være det. Men Guds plan er å gjøre gudshuset vårt til et bønnens hus for alle folkeslag, og blant dem finnes også alle aldersgrupper.

Vi vet det så godt, men vi skulle noen ganger ønsket at vi ikke visste: Guds hjerte brenner for at alle folkeslag skal komme til sannhets erkjennelse.

Og denne brannen gjelder også for de folkeslagene som vi ikke liker, eller ikke klarer identifisere oss med: Afrikanske nomadefolkeslag, muslimske folkeslag, primitive folkeslag, og folkeslag som ennå ikke har fått Bibelen oversatt til sitt språk. You name them.

De var alle påtenkt da Jesus døde på korset for alle folkeslag.

Interessant er det også at Jesus henter frem teksten fra Jesaja 56 idet han raser over pengevekslernes og dem som drev med handel i tempelet. Kanskje er det ting i våre forsamlinger som hindrer folkeslagene i å møte Gud i våre bønners hus?

I tempelet i Jerusalem var det ikke alle som var tillatt å gå inn. Verken samaritanere eller hedninger var velkomne, ei heller urene, kronisk syke, spedalske, etc.

Kanskje var det nettopp derfor profetien i Jesaja var så viktig, for å vise at Gud ville ønske hedningene og folkeslagene inn i sitt hus når tiden var inne?

Til slutt en liten personlig betraktning: For flere år siden var jeg på besøk i en middels menighet i en middels stor by i Norge. Jeg prekte over en av de store vekkelsene i Det gamle testamentet, og vi ba sammen om vekkelse i den middels store byen.

Mer enn ti år har gått, og jeg tror menigheten fremdeles ønsker vekkelse. Blant dem som inviterte meg til å komme, har jeg i årenes løp registrert fiendtlige holdninger til innvandrere og flyktninger.

Samtidig hører jeg om vekkelse blant folkeslagene i samme by, men i en annen menighet. Muslimer kommer til tro og blir disipler, men ikke i den forsamlingen som ba om vekkelse da jeg var på besøk.

Gud bruker nå andre troende for å nå folkeslagene i den middels store byen.

For meg kan det se ut for at det er dem som åpner sitt bønnehus for folkeslagene som vil oppleve at profetien i Jesaja 56 vil gå i oppfyllelse, og at fremmede som har sluttet seg til Herren, blir en del av en lokal forsamling, som vi kan kalle et bønnens hus for alle folkeslag.